helhet + toleranse

Dialoggruppe

_MG_5808

Dialog er et av kjernepunktene i vårt holistiske livssyn.
Vi mener det er helt avgjørende at mennesker kan møtes til likeverdig og konstruktiv dialog om tema og saker som gjør oss forskjellige.
Mangfold av både meninger og ytringer er et gode, og møte mellom disse er veien for at vi skal kunne fortsette vår utvikling som individer og samfunn.

 

Holistisk Forbund har startet flere dialoggrupper i Oslo. Her kan man få anledning til å ta opp viktige temaer som opptar en.

Samarbeidsrådet for Tro og Livssyn er en samlende organsiasjon for alle tros- og livssyn. De har et pågående dialogarbeid rundt omkring i Norge for å forhindre ekstremisme og for å rydde av veien missforståelser mellom ulike trossystem. Vi støtter opp om dette arbeidet.

Vi følger også STLs dialogplakat.

STL – Dialogplakat

1. En dialog er et samarbeidsprosjekt der man gjennom samtale forsøker å skape noe sammen og slik at alle kommer ut som ”vinnere”.

2. Dialogen følger idealet om å ”spille hverandre gode” der alle hjelper hverandre å bidra på best mulig måte.

3. Ikke alle dialoger behøver å ha et mål, men hvis den skal ha det, bør deltakerne forsøke å enes om hva målet skal være og hvordan det best kan oppnås med ressursene som står til rådighet.

4. I dialogen er forskjellighet og mangfold en ressurs.

5. Dialog er uforenlig med skjulte agendaer, retoriske knep og hersketeknikker.

6. Åpenhet, respekt og omtanke er sentrale dialogiske idealer.

7. Dialogen styrkes av konstruktiv ærlighet og kritikk.

8. Den som går inn i en dialog, må være villig til å la seg bevege av det som skjer i dialogen.

9. En samtale kan være mer eller mindre dialogisk. De fleste samtaler vinner på å gjøres mer dialogiske.

10. God ledelse og ytre struktur kan skape en god ramme for dialogen, men først og fremst vokser gode dialoger ut av et ekte, personlig dialogisk engasjement.

Utdypning av dialogplakaten

Samarbeid

En dialog er et samarbeidsprosjekt der man gjennom samtale forsøker å skape noe sammen, slik at alle kommer ut som ”vinnere”. Idealet er at alle som er med i dialogen, bidrar med dette for øye, etter beste evne.

Ideelt sett bør enhver også legge til rette for at de andre i dialogen får anledning til å yte sitt beste på samme måte. Her passer det å innføre uttrykket ”å spille hverandre gode”. En dialog er ikke så ulik samspillet i et godt fotballag: Jo bedre samspill spillerne skaper, desto bedre blir resultatet for laget som helhet – og dermed også for alle som er med i det.

En dialog kan være selvorganisert, det vil si at alle som er med i dialogen styrer den sammen, eller ledelsen av dialogen kan være delegert til en ordstyrer eller fasilitator. Å fasilitere betyr ”å legge til rette”. Oppgaven til fasilitatoren i en dialog er altså å legge til rette for at dialogen skal bli best mulig.

Målbevissthet

Ikke alle dialoger behøver å ha et mål utover selve samtalen, men mange dialoger har det. Når vi møtes for å ha en dialog, er det fordi samtalen skal svare på et behov, fordi vi vil oppnå noe med den, eller fordi resultatet av den skal brukes til noe. Det kan være at noen i dialogen trenger hjelp eller støtte fra de andre, at vi ønsker å bli bedre kjent, få overblikk over et

saksfelt, utvikle en felles forståelse eller et godt beslutningsgrunnlag, eller noe annet.

Uansett hva målet er eller hva slags oppgave dialogen skal løse, er det viktig at vi forholder oss til denne siden ved dialogen, både ved å være tydelige på hvilke mål vi selv har, og ved å være lydhøre overfor hvilke mål de andre som er med i dialogen, har. I tillegg kreves det vilje og evne til å enes om hvilke av disse målene vi skal forsøke å virkeliggjøre i dialogen.

Dette kan godt være flere enn ett mål, og målene kan godt endre seg i løpet av samtalen. Men man bør uansett forsøke å enes om hva målet til enhver tid er. Kjernespørsmålene i den forbindelse er:

  • Hva er grunnen til at vi har denne samtalen nå?
  • Hva skal den tjene til?

Metodebevissthet

Oppnåelse av ulike mål, krever ulike fremgangsmåter. Hvis målet for dialogen er å bli bedre kjent, kreves det en annen type innsats fra deltakerne enn hvis målet er å skaffe seg oversikt over et saksfelt.

En dialog er en samtale der deltakerne er klar over dette, og forsøker å velge fremgangsmåter som passer til målene som skal virkeliggjøres. Nøkkelspørsmålet her er: Hvordan legger vi opp samtalen slik at vi best mulig oppnår det dialogen skal tjene til?

Vurderingen av hvor mye eller lite tid man har til rådighet, spiller inn her: Spørsmålet i denne forbindelse er: Hvordan skal vi legge opp samtalen slik at vi får mest mulig ut av den på den tiden vi har til rådighet?

Forskjellighet som styrke

I dagens samfunnsdebatt fremstilles av og til forskjellighet som et problem, og ”medisinen” som ofte foreskrives er å gjøre folk mer like. I dialogen er idealet å se forskjellighet som en ressurs som kan gjøre dialogen mer interessant, mer verdifull eller mer produktiv. Hvis målet for en dialog for eksempel er å opparbeide oversikt over et saksfelt, vil perspektivmangfold blant dialogdeltakerne gjøre bildet rikere og mer interessant, enn hvis alle som deltar i dialogen i utgangspunktet ser verden på samme måte.

Det betyr ikke at forskjeller (for eksempel kulturforskjeller eller språkforskjeller) ikke noen ganger kan skape utfordringer i gjennomføringen av en dialog. Men i dialogen er ikke løsningen å gjøre folk mer like. Løsningen er å forsøke å tilrettelegge samspillet i dialogen slik at alle får bidra etter sine forutsetninger.

Åpenhet og herredømmefrihet

For å kunne enes om mål og fremgangsmåter i en dialog kreves åpenhet. Dette innebærer at dialog er uforenlig med skjulte agendaer, retoriske knep eller hersketeknikker der deltakerne

forsøker å lure, presse eller tvinge hverandre til å mene noe spesielt, eller tvinge igjennom et bestemt utfall av dialogen. I denne forstand er dialogen også herredømmefri.

Idealet om herredømmefrihet behøver ikke å innebærer at alle i dialogen skal bestemme like mye, eller at dialogen må organiseres som et løpende allmøte der alt som skjer fra minutt til minutt må begrunnes i enstemmige beslutninger. Noen ganger kan for eksempel målet for dialogen være gitt på forhånd ved at noen inviterer andre til en dialog om et bestemt tema:

”La oss møtes og ha dialog om dette!” Ofte kan også fasiliteringen av dialogen være satt bort til en fasilitator, som dermed bestemmer den løpende fremgangsmåten for dialogen.

Herredømmefriheten sikres i slike tilfeller ved at arrangørene eller fasilitatorene er åpne om målet for dialogen, hvordan dialogen er tenkt organisert, og om andre forhold av betydning, slik at dialogdeltakerne kan danne seg et bilde av hva de inviteres inn i, og si til seg selv: ”Dette vil jeg være med på.” Dette innebærer også retten til å trekke seg ut av dialogen. Og det innebærer retten til å være til stede i dialogen slik man selv ønsker og opplever som meningsfullt, så lenge det ikke ødelegger for den dialogiske prosessen. Noen kan for eksempel være tilfredse med å sitte å lytte til de andre, uten å si så mye selv, noe som må være tillatt.

Respekt og omtanke

At dialogen er definert som et samarbeidsprosjekt, innebærer at alt som kan bidra til å skape et godt samarbeidsklima, hører hjemme i dialogen. Herunder kommer respekt og omtanke.

Hvis man i en dialog greier å virkeliggjøre mottoet om å spille hverandre gode, er man allerede godt i gang med å oppnå dette. For man kan ikke spille andre gode med mindre man respekterer dem som kompetente medspillere og viser omtanke for dem ved å legge til rette for at de får virke på sitt beste.

Ærlighet og kritikk – og villighet til å la seg bevege

Dialog er ikke å avstå fra å si hva man tenker ved at man inntar en overdreven høflig og forsiktig holdning. Dialogen blir best når man åpent og ærlig sier hva man tenker. Denne ærligheten bør imidlertid ikke omfatte bare hva man mener eller er overbevist om. Man bør også være ærlig om hva man er usikker på, eller hva man ikke forstår.

Dialogen kan på denne måten også romme kritikk i den opprinnelige betydningen av ordet som betyr å skjelne eller granske. En viktig side ved denne kritikken er evnen til å stille spørsmål. Før man reagerer med vantro eller sinne over noe en annen sier eller gjør, spør man: ”Hva sa du egentlig nå?” ”Hvorfor sa/gjorde du det?” ”Mente du egentlig det jeg trodde jeg hørte?”

Kritikk i en dialog krever noe både av den som gir, og den som får kritikk. Den som gir kritikk må huske idealet om at man i dialogen skal spille hverandre gode. Derfor bør han forsøke å formulere kritikken på en måte som styrker den han kritiserer snarere enn å gjøre han liten. Og han bør søke å formulere kritikken på en måte som øker sannsynligheten for at man sammen oppnår det man skal. Kritikken bør med andre ord være granskende og konstruktiv. Den som får kritikk bør forsøke å motta kritikken som en tjeneste som gir ham mulighet for å se noe han hittil ikke har sett.

Dette bringer oss til et annet viktig trekk ved dialogen: Den som går inn i dialog må være villig til å la seg bevege eller endre av det som skjer i dialogen når det kjennes riktig og naturlig. Eller sterkere: Han oppsøker dialogen fordi han innser at han ønsker eller trenger den bevegelsen og den potensielt grensesprengende erfaringen som dialogen tilbyr.

Dialog og andre samtaleformer

I dagligtalen bruker vi ofte ord som dialog, samtale og debatt om hverandre, og i virkeligheten er det ikke alltid så lett å skille mellom disse samtaleformene. I rendyrket form er likevel en debatt noe annet enn en dialog. En debattant ”vet” hva han mener allerede før han går inn i debatten, og når han går inn i debatten er det ikke for å lære noe av andre, la seg berøre eller endre seg, men for å overbevise de andre om at han har rett. Ofte bruker han alle tilgjengelige retoriske knep for å oppnå det, om nødvendig også latterliggjøring og manipulasjon.

Debattanter kan også ha skjulte agendaer.

Noe av det samme kjennetegner den klassiske monologen når den har form av belæring, beordring eller forkynnelse, enten dette foregår i en religiøs, politisk eller moralsk

sammenheng.

Dette betyr ikke at debatten eller monologen er noe forkastelig som vi bør avstå fra. Alle samtaler behøver ikke være dialogiske. Men alle samtaler kan gjøres mer dialogiske – mer lik dialogen – og ofte (men ikke alltid) vil det være gode grunner for å gjøre dette, fordi man gjennom dialog kan oppnå noe viktig som ikke så lett kan oppnås på andre måter.

Dialogens grenser

De færreste dialoger er perfekte i den forstand at alle dialogens idealer virkeliggjøres. I virkelighetens verden må vi nøye oss med samtaler som er mer eller mindre dialogiske, og vi bør være tilfreds hvis vi greier å gjøre samtaler mer dialogiske.

Noen ganger kan vi også velge å innta en dialogisk holdning til noen som ikke selv er dialogiske i håp om at det over tid kan oppstå en dialog. Det er i orden så lenge man er klar over hva man gjør, og så lenge man ikke fremstiller samtalen man er med i som en fullverdig dialog, men bare som et mulig skritt på veien mot en slik dialog.

Dialogens gylne regel. Engasjement!

Kunnskap om hva en dialog er, og kunnskap om hva man kan gjøre for å tilrettelegge for gode dialoger, øker sannsynligheten for at gode dialoger oppstår. Men virkelig gode dialoger kan ikke skapes bare ved hjelp av ytre metoder eller teknikker. De krever et dialogisk sinnelag hos dem som deltar. Dette sinnlaget kan i noen tilfeller springe ut av en moralsk plikt: Jeg går inn i dialogen og retter meg etter dialogens regler fordi det er ”det rette” å gjøre. Best blir det likevel hvis deltakernes motivasjon ikke bare er bunner i moralsk overbevisning på denne måten, men i et ekte, opplevd engasjement og en fascinasjon for dialogen: At man går inn i dialogen fordi man opplever det som dypt engasjerende, meningsfullt og nyttig: At man opplever glede ved å strekke seg etter og uttrykke seg på en måte som er meningsfullt for de andre: At det kjennes viktig og interessant å lytte til de andre, fordi man vet at man på denne måten får tilgang til erfaringer, synspunkt og tanker som man ikke kan få tilgang til på noen annen måte. At man på denne måten skaper noe sammen, som det er dypt fascinerende å være med på: Og at man går inn i dialogen for å oppnå dette!

Nyheter & uttalelser

Uetisk journalistikk i TV2

20. april 2017

TV-programmet Helsekontrollen sendte et program 31. mars med hensikten å mistenkeliggjøre alternativ medisin. Man benyttet seg av en barneskuespiller for å lure den alternative behandleren til å stille en diagnose på feilaktig grunnlag. Det vil si man benyttet seg av en mindreårig for å lage en falsk situasjon. Vi synes dette er uredelig av TV2. Denne typen journalistikk forsterker den populistiske trenden i dagens nyhetsbilde, og skaper følelsesmessige problemer for alle dem som er berørt. Hvis man forventer etiske retningslinjer fra alternative behandlere burde man selv følge noen, og vi henviser til pressens Vær varsom plakat.

Les mer

Vielse på Oslo Rådhus

14. januar 2017

Da har vi fått tillatelse til å foreta vielser på 0slo Rådhus.

Holistisk Forbund, Humanforbundet og Human Etisk Forbund har fått denne muligheten.

Munchsalen tilbyr veldig flotte omgivelser.

Hvis du ønsker å reservere vielse hos oss se mer under Ritualer.

Se mer her:

Rapport om komplementær medisin

31. august 2016

Fritt Helsevalg har laget en rapport om komplementærmedisin.

Noen konklusjoner:
Den røde tråden i gode sykdomsforløp er samarbeidet
mellom skolemedisinen og
behandling fra alternative behandlere.

Historier fra pasienter inneholder ofte negative kommentarer rundt
skolemedisinerenes tidsbruk, de føler ikke at leger
/sykepleiere har tid til dem grunnet stort tidspress

Pasientene valgte ofte alternativ behandling etter
manglende diagnose og/eller
oppfølging fra fastlege/legeteam

 http://fritthelsevalg.no/rapport-implementering-tradisjonell-komplementaermedisin-norsk-helsevesen/

NORGE- DET ENESTE LAND I VERDEN MED SKREDDERSYDD HOLISTISK VIELSE?

28. juni 2016

NORGE- DET ENESTE LAND I VERDEN MED SKREDDERSYDD HOLISTISK VIELSE? 

 

Brudepar kommer helt fra Nord-Amerika til Norge for å bli viet holistisk.

Les mer

Sjelesørgere på besøk på Hospice Lovisenberg

16. april 2016

 Bente Baklund som er kreftsykepleier ved Hospice Lovisenberg fortalte om det tilbudet alvorlig syke og døende får ved Senter for Lindring og Livshjelp.

Les mer

Kalender

Holistisk Pedagogikk - i teori og praksis

14. oktober 2017, 13:00 – 14. oktober 2017

Vi har gleden av å få en av de store pionerene innenfor Holistisk Pedagogikk til Norge. Jack Miller  er professor ved Toronto Universitet og har skrevet mer en dussinet bøker holitisk pedagogikk. Han deler med seg av sine tanker om holistisk pedagogikk. Forbundet for Holistisk Pedagogikk er blitt startet av Carina Harsund og har som formål å kunne opprette skoler i Norge som er tuftet på Holistisk Pedagogikk. Hurdal holistiske skoleprosjekt er et foreldrebasert initiativ som prøver å starte Norges første skole som baserer seg på Holistisk Pedagogikk. Vi ønsker alle velkommen til seminaret vare seg du er holist, allment interessert i skole, eller tror at det er på tide at nye former av pedagogikk får innpass i Norge.