Terroren har igjen rammet Oslo. Det er trist. Pga våkne og handlingskraftige personer i moskeen endte det denne gang uten voldsutøvelse.
Regjeringen Solberg gikk tidlig ut med handlingsprogram mot ekstremisme. Dette har ledd til en sterk bevissthet i det norske samfunnet om at ekstreme holdninger kan lede til aggresjon og eventuelt vold.
Samarbeidsrådet for tros og livssyn har mange avdelinger rundt ikring i Norge. Her har man hatt diverse dialogmøter for å skape en forståelse over religionsgrensene. Som medlem av STL nasjonalt vet jeg at disse samtalene nytter. Det skjer en økende forståelse for andres tro, andres måter å se på livet, og andres forhold til ritualer og seremonier. Vi er på god vei.
Allikevel så finnes det en motstand «mot de andre». Denne motstanden kommer synlig til uttrykk i sosiale medier og på gater og torg. På tross av en alt større forståelse for «det sekulære samfunnet» og for «livssynssamfunnet» så finnes det motsetninger. Disse motsetningene stammer gjerne fra et problem med å akseptere «de andre», eller kanskje andres måte å være på. Mao så dreier seg dette om en frykt for det fremmede. Hvordan denne frykten kan forvandle seg til ekstreme holdninger er vanskelige å si. Ingen har nok svaret på dette.
Motpolen er i hvert fall det å akseptere. Å akseptere forskjellene, å akseptere ulike menneskers trosutøvelse, å akseptere at andre troende kan velge å gjøre ting på en annen måte. Det er selve aksepten som disse individene har problemer med. Det å akseptere krever jo en liten innsats, man må prøve å se ting på en annen eller en ny måte. Hvis et individ er helt skrapet, dvs ikke har noen som helst form for overskudd så får de ikke heller til å akseptere.
Vi trenger ikke å forstå ekstreme holdninger og ekstreme mennesker. Kun konstatere at de finnes, og at et menneske har nådd frem til disse holdningene. Samtidig kan vi komme til å innse at hvis dette mennesket hadde hatt litt mer overskudd så hadde han eller hun kanskje kostet på seg det å akseptere forskjellene. Han eller hun hadde kanskje innsett at det er urimelig å fordømme en hel gruppe eller en hel tro ut fra de forstillingene man har.
Ekstreme holdninger finnes i det norske samfunn. For noen mennesker dreier seg dette om meninger og standpunkter de har kommet frem til selv. Holdninger de har valgt å ha. For andre så kan det hende at de har oppstått gjennom en gruppe eller gjennom et forum hvor lignende holdninger er tilstede. Gruppepåvirkning er en betydelsesfull faktor for å forandre et individs verdensbilde. Men uansett det er et individ som har bestemt seg for disse holdningene og det synes sjelden utenpå.
Religionsdialog er medisinen for å motvirke ekstreme holdninger. Norge er utrolig dyktig på å ha inkluderende holdninger, gode samtaler, og markeringer for alle typer av trosretninger. Vi gjør med andre ord det vi trenger for å skape en god dialog. Kanskje at vi kunne ha vært bedre på noen områder.
Det er viktig å huske på det psykologiske aspekt når holdningene blir så sterke at de skader andre enten verbalt eller fysisk. Det er som oftest en person som ikke har det bra som reagerer med aggresjon og ekstreme uttrykk. Men jeg mener ikke at man skal forstå utøveren, men derimot prøve å ha en forståelse for at dette er et menneske som kanskje har behov for hjelp.
Det ser ikke ut som om problemet med ekstreme holdninger kommer til å minske i vårt land eller ellers i verden. Holistisk Forbund ønsker dialog med ulike aktører for å skape en større forståelse og kanskje minske trykket som noen mennesker opplever. Vi stiller oss også bak Dialogplakaten til Samarbeidsrådet for tros og livssyn.
Hva er holisme?
Holisme kommer av det greske ordet Holos, som betyr hel. Holisme er en filosofisk eller vitenskapsteoretisk retning der hovedessensen kan oppsummeres slik: «Helheten er mer enn summen av dens deler.». Tanken er at egenskapene til et gitt system (biologisk, kjemisk, sosialt, økonomisk, mentalt, lingvistisk, osv) ikke kan forklares eller bestemmes ut fra de enkelte komponentene alene. I stedet er det systemet som helhet som er av avgjørende betydning for hvordan de enkelte delene oppfører seg.
Holisme ble først fremmet av Parmenides på 500-tallet f.Kr I nyere tid har begrepet «et holistisk menneskesyn» oppstått i forbindelse med sunnhet. Men holisme opptrer i mange sammenhenger.
Nedenfor kan du lese om den historiske bakgrunnen og om betydningen innenfor noen viktige fag.
Historie
Begrepet holisme ble introdusert av den sørafrikanske statsmannen Jan Smuts i hans bok, Holism and Evolusjon, 1926. Smuts definert holisme som «Tendensen i naturen for å danne helheter som er større enn summen av delene gjennom kreativ utvikling.»
Ideen har gamle røtter. Eksempler på holisme kan bli funnet i hele menneskehetens historie, og i de mest forskjellige sosiokulturelle sammenhenger, noe som også har blitt bekreftet av mange etnologiske studier. Den franske protestantiske misjonæren, Maurice Leenhardt innførte begrepet cosmomorphism for å indikere en tilstand av perfekt symbiose med omgivelsene. For menneskene i Ny-Caledonia er et isolert individ helt ubestemmelig. Rammen mellom selvet og verden blir annullert.
Holisme innenfor økologi
Økologi er den ledende og viktigste tilnærmingen til holisme. Den prøver å inkludere biologiske, kjemiske, fysiske og økonomiske prosesser i et gitt område. Kompleksiteten øker med området, man er nødt til å forandre måten man ser på et område og finne på en annen måte å se på, for eksempel til en bestemt tidsintervall.
John Muir fra Skottland skrev, «Når vi prøver å plukke ut noe fra sin sammenheng finner vi at det er forbundet med alt annet i universet»
Mer informasjon finnes på områder som system-økologi, et tverrfaglig felt preget av generell systemteori.
Holisme innenfor økonomi
Med røtter i Schumpeter, kan den evolusjonære tilnærmingen betraktes som en holistteori i økonomi. De deler visse språk fra en biologisk evolusjonære tilnærming. De tar hensyn til hvordan innovasjonssystemet utvikler seg over tid. Kunnskap og know-how, know-hvem, vet-hva og know-hvorfor er en del av hele bedriftsøkonomien. Kunnskap kan også være taus, noe som er beskrevet av Michael Polanyi. Disse modellene er åpne, og mener at det er vanskelig å forutsi nøyaktig virkningen av et virkemiddel. De er også mindre matematiske.
Holisme innenfor medisin
Holisme vises i psykosomatisk medisin.På 1970-tallet ble den holistiske tilnærmingen sett på som en mulig måte å konseptualisere psykosomatisk fenomener. I stedet for å kartlegge singulære årsakssammenhenger fra psyke til soma, eller vice-versa, var den rettet mot en systemisk modell, der flere biologiske, psykologiske og sosiale faktorer ble satt sammen. Andre, alternative tilnærminger på den tiden var psykosomatiske og somatopsykiske tilnærminger, som konsentrerte seg om årsakssammenhenger bare fra psyke til soma, eller fra soma å psyke, henholdsvis . I dag er det vanlig i psykosomatisk medisin å si at psyke og soma egentlig ikke kan skilles av praktiske eller teoretiske grunner. En forstyrrelse på hvilket som helst nivå – somatisk, psykisk eller sosialt – vil utstråle til alle de andre nivåene. I denne forstand, er psykosomatisk tankegang lik den biopsykososiale modellen av medisin.
Utøvere innenfor Alternativ medisin intar en helhetlig tilnærming til det å bli frisk.
Holisme innenfor sosiologi
Émile Durkheim utviklet et konsept for holisme som han satte som motsatsen til oppfatningen av at et samfunn ikke var noe mer enn en enkel samling av individer. I nyere tid har Louis Dumont kontrasterat «holisme» mot «individualism» som to ulike former for samfunn. Ifølge ham lever moderne mennesker i et individualistisk samfunn, imens det gamle greske samfunnet, for eksempel, kan bli kvalifisert som «holistisk», fordi den enkelte fant en identitet i hele samfunnet. Dermed var individet klart til å ofre seg selv for samfunnet, hans eller hennes liv uten polis hadde ingen mening overhodet.
Martin Luther King Jr hadde et helhetlig syn på sosial rettferdighet. I Brev fra Birmingham Jail har han berømmelig uttalt: «Urettferdighet hvor som helst er en trussel mot rettferdighet overalt».
Holisme i vitenskapen
Vitenskapelig holisme mener at oppførselen til et system ikke kan være perfekt spådd, uansett hvor mye data som er tilgjengelig. Naturlige systemer kan produsere overraskende uventet atferd, og det er mistanke om at oppførselen til slike systemer kan være beregningsmessig irreducible, noe som betyr at det ikke ville være mulig å selv tilnærme systemet tilstand uten en fullstendig simulering av alle hendelser i systemet. Sentrale egenskaper ved høyere nivå oppførselen til enkelte klasser av systemer kan være mediert av sjeldne «overraskelser» i oppførselen deres elementer på grunn av prinsippet om tilkoblinger, og dermed unndra spådommer unntatt ved brute force simulering.
Les mer her.
Nyheter & uttalelser
Ekstreme holdninger
1. oktober 2019
Barns trosfrihet
24. april 2019
Samfunnsdebatt på Litteraturhuset.
Holistisk forbund ønsker sammen med Hjelpekilden og stiftelsen Født Fri å invitere til en viktig samfunnsdebatt om barns trosfrihet på Litteraturhuset 28. mars, 4. april og 11. april. På de tre kveldene vil vi se nærmere på det menneskerettslige perspektivet, «Hvem eier barnets tro og tanker?», det psykologiske perspektivet, «Kan tro krenke barn?» og det teologiske perspektivet, «Hvem bestemmer hva barn skal tro?» Deltagere til innlegg og paneldebatt kommer fa Redd Barna, Unicef, Modum Bad, i tillegg til forskere, samfunnsdebattanter og forfattere.
Event på facebook:
Hvem eier barnets tro og tanker?
https://www.facebook.com/events/2313304212285125/
Kan tro krenke barn?
https://www.facebook.com/events/552775818558555/
Hvem bestemmter hva barn skal tro?
Barns trosfrihet - seminar på Litterturhuset
28. mars 2019
Født Fri, Hjelpekilden og Holistisk forbund inviterer til en
seminarrekke om barns trosfrihet.
på Litteraturhuset
Moms på alternativ medisin – et dårlig veivalg
13. desember 2018
Arbeiderpartiet har signalisert at de ønsker å innføre moms på alternativ medisin og terapi. Det er flere grunner til at dette ikke er noen god idé. En av dem er at det blir dyrere for dem som har stor helsemessig gevinst av behandling hos kiropraktor, akupunktør eller fotterapeut.
Les mer på Nye MeningerInterreligiøs klimavandring 10. november
10. november 2018
HVORFOR: Klimaendringene truer skaperverket og rammer de fattige i verden hardest. Det er urettferdig, og det haster å omsette ord til handling. I 2015 kjempet vi sammen for en klimaavtale i Paris, og nå må den følges opp i handling, i Norge, i verden og i våre ulike tros- og livssynssamfunn. På tvers av religiøse skillelinjer har vi et felles engasjement og står sammen for en rettferdig løsning på klimaproblemet.
Alle – uavhengig av tro og livssyn - var velkommen til å gå sammen.