Hva er holisme?

Holisme kommer av det greske ordet Holos, som betyr hel. Holisme er en filosofisk eller vitenskapsteoretisk retning der hovedessensen kan oppsummeres slik: «Helheten er mer enn summen av dens deler.». Tanken er at egenskapene til et gitt system (biologisk, kjemisk, sosialt, økonomisk, mentalt, lingvistisk, osv) ikke kan forklares eller bestemmes ut fra de enkelte komponentene alene. I stedet er det systemet som helhet som er av avgjørende betydning for hvordan de enkelte delene oppfører seg.

Holisme ble først fremmet av Parmenides på 500-tallet f.Kr I nyere tid har begrepet «et holistisk menneskesyn» oppstått i forbindelse med sunnhet. Men holisme opptrer i mange sammenhenger.

Nedenfor kan du lese om den historiske bakgrunnen og om betydningen innenfor noen viktige fag.

Historie

Begrepet holisme ble introdusert av den sørafrikanske statsmannen Jan Smuts i hans bok, Holism and Evolusjon, 1926. Smuts definert holisme som «Tendensen i naturen for å danne helheter som er større enn summen av delene gjennom kreativ utvikling.»

Ideen har gamle røtter. Eksempler på holisme kan bli funnet i hele menneskehetens historie, og i de mest forskjellige sosiokulturelle sammenhenger, noe som også har blitt bekreftet av mange etnologiske studier. Den franske protestantiske misjonæren, Maurice Leenhardt innførte begrepet cosmomorphism for å indikere en tilstand av perfekt symbiose med omgivelsene.  For menneskene i Ny-Caledonia er et isolert individ helt ubestemmelig. Rammen mellom selvet og verden blir annullert.

Holisme innenfor økologi

Økologi er den ledende og viktigste tilnærmingen til holisme. Den prøver å inkludere biologiske, kjemiske, fysiske og økonomiske prosesser i et gitt område. Kompleksiteten øker med området, man er nødt til å forandre måten man ser på et område og finne på en annen måte å se på, for eksempel til en bestemt tidsintervall.

John Muir fra Skottland skrev, «Når vi prøver å plukke ut noe fra sin sammenheng finner vi at det er forbundet med alt annet i universet»

Mer informasjon finnes på områder som system-økologi, et tverrfaglig felt preget av generell systemteori.

Holisme innenfor økonomi

Med røtter i Schumpeter, kan den evolusjonære tilnærmingen betraktes som en holistteori i økonomi. De deler visse språk fra en biologisk evolusjonære tilnærming. De tar hensyn til hvordan innovasjonssystemet utvikler seg over tid. Kunnskap og know-how, know-hvem, vet-hva og know-hvorfor er en del av hele bedriftsøkonomien. Kunnskap kan også være taus, noe som er beskrevet av Michael Polanyi. Disse modellene er åpne, og mener at det er vanskelig å forutsi nøyaktig virkningen av et virkemiddel. De er også mindre matematiske.

Holisme innenfor medisin

Holisme vises i psykosomatisk medisin.På 1970-tallet ble den holistiske tilnærmingen sett på som en mulig måte å konseptualisere psykosomatisk fenomener. I stedet for å kartlegge singulære årsakssammenhenger fra psyke til soma, eller vice-versa, var den rettet mot en systemisk modell, der flere biologiske, psykologiske og sosiale faktorer ble satt sammen. Andre, alternative tilnærminger på den tiden var psykosomatiske og somatopsykiske tilnærminger, som konsentrerte seg om årsakssammenhenger bare fra psyke til soma, eller fra soma å psyke, henholdsvis . I dag er det vanlig i psykosomatisk medisin å si at psyke og soma egentlig ikke kan skilles av praktiske eller teoretiske grunner. En forstyrrelse på hvilket som helst nivå – somatisk, psykisk eller sosialt – vil utstråle til alle de andre nivåene. I denne forstand, er psykosomatisk tankegang lik den biopsykososiale modellen av medisin.

Utøvere innenfor Alternativ medisin intar en helhetlig tilnærming til det å bli frisk.

Holisme innenfor sosiologi

Émile Durkheim utviklet et konsept for holisme som han satte som motsatsen til oppfatningen av at et samfunn ikke var noe mer enn en enkel samling av individer. I nyere tid har Louis Dumont  kontrasterat «holisme» mot «individualism» som to ulike former for samfunn. Ifølge ham lever moderne mennesker i et individualistisk samfunn, imens det gamle greske samfunnet, for eksempel, kan bli kvalifisert som «holistisk», fordi den enkelte fant en identitet i hele samfunnet. Dermed var individet klart til å ofre seg selv for samfunnet, hans eller hennes liv uten polis hadde ingen mening overhodet.

Martin Luther King Jr hadde et helhetlig syn på sosial rettferdighet. I Brev fra Birmingham Jail har han berømmelig uttalt: «Urettferdighet hvor som helst er en trussel mot rettferdighet overalt».

Holisme i vitenskapen

Vitenskapelig holisme mener at oppførselen til et system ikke kan være perfekt spådd, uansett hvor mye data som er tilgjengelig. Naturlige systemer kan produsere overraskende uventet atferd, og det er mistanke om at oppførselen til slike systemer kan være beregningsmessig irreducible, noe som betyr at det ikke ville være mulig å selv tilnærme systemet tilstand uten en fullstendig simulering av alle hendelser i systemet. Sentrale egenskaper ved høyere nivå oppførselen til enkelte klasser av systemer kan være mediert av sjeldne «overraskelser» i oppførselen deres elementer på grunn av prinsippet om tilkoblinger, og dermed unndra spådommer unntatt ved brute force simulering.

Les mer her.