helhet + toleranse

Hva er holisme?

Holisme kommer av det greske ordet Holos, som betyr hel. Holisme er en filosofisk eller vitenskapsteoretisk retning der hovedessensen kan oppsummeres slik: «Helheten er mer enn summen av dens deler.». Tanken er at egenskapene til et gitt system (biologisk, kjemisk, sosialt, økonomisk, mentalt, lingvistisk, osv) ikke kan forklares eller bestemmes ut fra de enkelte komponentene alene. I stedet er det systemet som helhet som er av avgjørende betydning for hvordan de enkelte delene oppfører seg.

Holisme ble først fremmet av Parmenides på 500-tallet f.Kr I nyere tid har begrepet «et holistisk menneskesyn» oppstått i forbindelse med sunnhet. Men holisme opptrer i mange sammenhenger.

Nedenfor kan du lese om den historiske bakgrunnen og om betydningen innenfor noen viktige fag.

Historie

Begrepet holisme ble introdusert av den sørafrikanske statsmannen Jan Smuts i hans bok, Holism and Evolusjon, 1926. Smuts definert holisme som «Tendensen i naturen for å danne helheter som er større enn summen av delene gjennom kreativ utvikling.»

Ideen har gamle røtter. Eksempler på holisme kan bli funnet i hele menneskehetens historie, og i de mest forskjellige sosiokulturelle sammenhenger, noe som også har blitt bekreftet av mange studier. Den franske protestantiske misjonæren, Maurice Leenhardt innførte begrepet cosmomorphism for å indikere en tilstand av perfekt symbiose med omgivelsene.

Holisme innenfor økologi

Økologi er den ledende og viktigste tilnærmingen til holisme. Den prøver å inkludere biologiske, kjemiske, fysiske og økonomiske prosesser i et gitt område. Kompleksiteten øker med området, man er nødt til å forandre måten man ser på et område og finne nye måter å se ting på.

John Muir fra Skottland skrev, «Når vi prøver å plukke ut noe fra sin sammenheng finner vi at det er forbundet med alt annet i universet».

Holisme innenfor økonomi

Holisme fokuserer på å finne balanserte svar som adresserer tilsynelatende motstridende mål som effektivitet og motstandsdyktighet, samarbeid og konkurranse, og mangfold og sammenheng. Sett fra dette perspektivet, ville holisme ikke nærme seg global økonomi fra et kapitalisme-eller-sosialismeperspektiv, men snarere fra et kapitalisme-og-sosialismeperspektiv.

Holisme innenfor medisin

Holistisk medisin vurderer hele personen – kropp, sinn, ånd og følelser – i jakten på optimal helse og velvære. I følge den holistiske medisinfilosofien kan man oppnå optimal helse – det primære målet med holistisk medisinpraksis – ved å få riktig balanse i livet.
Utøvere av holistisk medisin mener at hele personen består av gjensidig avhengige deler, og hvis den ene delen ikke fungerer som den skal, vil alle de andre delene bli påvirket. På denne måten, hvis mennesker har ubalanser (fysisk, emosjonell eller åndelig) i livet, kan det påvirke deres generelle helse negativt.

Holisme innenfor sosiologi

Émile Durkheim utviklet et konsept for holisme som han satte som motpol til oppfatningen av at et samfunn ikke var noe mer enn en enkel samling av individer. I nyere tid har Louis Dumont  satt «holisme» opp mot «individualism» som to ulike former for samfunn. Ifølge ham lever moderne mennesker i et individualistisk samfunn, mens det gamle greske samfunnet kan bli kvalifisert som «holistisk», fordi den enkelte fant en identitet i hele samfunnet. Uten en rolle i samfunnet var hans eller hennes liv uten mening.

Martin Luther King Jr. hadde et helhetlig syn på sosial rettferdighet. I Brev fra Birmingham Jail uttalte han følgende: «Urettferdighet hvor som helst er en trussel mot rettferdighet overalt».

Holisme i vitenskapen

Holisme i vitenskap, eller holistisk vitenskap, er en tilnærming til forskning som vektlegger studiet av komplekse systemer. Systemer blir studert som sammenhengende helheter der komponentene best forstås i sammenheng og i forhold til hverandre og for helheten.
Denne praksisen står i kontrast til en rent analytisk tradisjon (noen ganger kalt reduksjonisme) som tar sikte på å få forståelse av systemer ved å dele dem opp i mindre komponenter og få forståelse av systemet gjennom å forstå de enkelte elementenes egenskaper.

Dikotomien om holisme-reduksjonisme er ofte tydelig i motstridende tolkninger av eksperimentelle funn.

Holisme vinner terreng i stadig fler vitenskapelige disipliner siden denne måten å se på virkeligheten ofte gir mening.

Les mer her.

Nyheter & uttalelser

Master i Lederskap, etikk og samtalepraksis -nye fag

11. desember 2019

Det nye masterprogrammet i ledelse, etikk og samtalepraksis ved Det teologiske fakultet ved UiO er historisk. Det er ikke en religionsutdanning, men et studium som blant annet tar sikte på å utstyre religions- og livssynsledere fra alle tradisjoner med den nødvendige kompetansen til å betjene behovene til ulike samfunnsinstitusjoner innenfor kriminalomsorg-, helse- og forsvarssektoren.

Bevilgningene til programmet kommer fra Stortinget, og det er regjeringen som har bestemt at Universitetet i Oslo skal tilby en slik utdanning.

Enkeltemner Teologisk Fakultet våren 2020 – frist 15. desember

Søknadsfrist for å ta enkeltemner på TF våren 2020 er 15. desember! Emnene på  masterstudiet "LES" = Ledelse, etikk og samtalepraksis, er samlingsbasert og fleksible å ta for tilreisende og i kombinasjon med jobb. Dette har STL arbeidet i mange år for å få på plass. 

Tilbudet må imidlertid benyttes om vi skal få beholde det. Derfor oppmuntrer vi STLs medlemmer, religiøse ledere, lokale dialoggrupper og tros- og livsssynsengasjerte til å melde seg på emner som passer for dem. Det er fullt mulig å ta enkeltemner, og ikke ta hele masterprogrammet.

 

Emnene våren 2020: https://www.tf.uio.no/studier/evu/vaaren-2020.html

·         Buddhistisk omsorgspraksis (på engelsk)

·         Islamsk omsorgsarbeid

·         Filosofiske, etiske og eksistensielle dialoger

 

Der er også mulig å ta enkeltemner i Teologiske islamstudier: https://www.tf.uio.no/studier/teologiske-islamstudier/

 

Ekstreme holdninger

1. oktober 2019

Terroren har igjen rammet Oslo. Det er trist. Pga våkne og handlingskraftige personer i moskeen endte det denne gang uten voldsutøvelse.
Regjeringen Solberg gikk tidlig ut med handlingsprogram mot ekstremisme. Dette har ledd til en sterk bevissthet i det norske samfunnet om at ekstreme holdninger kan lede til aggresjon og eventuelt vold.
Samarbeidsrådet for tros og livssyn har mange avdelinger rundt ikring i Norge. Her har man hatt diverse dialogmøter for å skape en forståelse over religionsgrensene. Som medlem av STL nasjonalt vet jeg at disse samtalene nytter. Det skjer en økende forståelse for andres tro, andres måter å se på livet, og andres forhold til ritualer og seremonier. Vi er på god vei.
Allikevel så finnes det en motstand «mot de andre». Denne motstanden kommer synlig til uttrykk i sosiale medier og på gater og torg. På tross av en alt større forståelse for «det sekulære samfunnet» og for «livssynssamfunnet» så finnes det motsetninger. Disse motsetningene stammer gjerne fra et problem med å akseptere «de andre», eller kanskje andres måte å være på. Mao så dreier seg dette om en frykt for det fremmede. Hvordan denne frykten kan forvandle seg til ekstreme holdninger er vanskelige å si. Ingen har nok svaret på dette.
Motpolen er i hvert fall det å akseptere. Å akseptere forskjellene, å akseptere ulike menneskers trosutøvelse, å akseptere at andre troende kan velge å gjøre ting på en annen måte. Det er selve aksepten som disse individene har problemer med. Det å akseptere krever jo en liten innsats, man må prøve å se ting på en annen eller en ny måte. Hvis et individ er helt skrapet, dvs ikke har noen som helst form for overskudd så får de ikke heller til å akseptere.
Vi trenger ikke å forstå ekstreme holdninger og ekstreme mennesker. Kun konstatere at de finnes, og at et menneske har nådd frem til disse holdningene. Samtidig kan vi komme til å innse at hvis dette mennesket hadde hatt litt mer overskudd så hadde han eller hun kanskje kostet på seg det å akseptere forskjellene. Han eller hun hadde kanskje innsett at det er urimelig å fordømme en hel gruppe eller en hel tro ut fra de forstillingene man har.
Ekstreme holdninger finnes i det norske samfunn. For noen mennesker dreier seg dette om meninger og standpunkter de har kommet frem til selv. Holdninger de har valgt å ha. For andre så kan det hende at de har oppstått gjennom en gruppe eller gjennom et forum hvor lignende holdninger er tilstede. Gruppepåvirkning er en betydelsesfull faktor for å forandre et individs verdensbilde. Men uansett det er et individ som har bestemt seg for disse holdningene og det synes sjelden utenpå.
Religionsdialog er medisinen for å motvirke ekstreme holdninger. Norge er utrolig dyktig på å ha inkluderende holdninger, gode samtaler, og markeringer for alle typer av trosretninger. Vi gjør med andre ord det vi trenger for å skape en god dialog. Kanskje at vi kunne ha vært bedre på noen områder.
Det er viktig å huske på det psykologiske aspekt når holdningene blir så sterke at de skader andre enten verbalt eller fysisk. Det er som oftest en person som ikke har det bra som reagerer med aggresjon og ekstreme uttrykk. Men jeg mener ikke at man skal forstå utøveren, men derimot prøve å ha en forståelse for at dette er et menneske som kanskje har behov for hjelp.
Det ser ikke ut som om problemet med ekstreme holdninger kommer til å minske i vårt land eller ellers i verden. Holistisk Forbund ønsker dialog med ulike aktører for å skape en større forståelse og kanskje minske trykket som noen mennesker opplever. Vi stiller oss også bak Dialogplakaten til Samarbeidsrådet for tros og livssyn.

Barns trosfrihet

24. april 2019

Samfunnsdebatt på Litteraturhuset.

Holistisk forbund ønsker sammen med Hjelpekilden og stiftelsen Født Fri å invitere til en viktig samfunnsdebatt om barns trosfrihet på Litteraturhuset 28. mars, 4. april og 11. april. På de tre kveldene vil vi se nærmere på det menneskerettslige perspektivet, «Hvem eier barnets tro og tanker?», det psykologiske perspektivet, «Kan tro krenke barn?» og det teologiske perspektivet, «Hvem bestemmer hva barn skal tro?» Deltagere til innlegg og paneldebatt kommer fa Redd Barna, Unicef, Modum Bad, i tillegg til forskere, samfunnsdebattanter og forfattere.

Event på facebook:

Hvem eier barnets tro og tanker?

https://www.facebook.com/events/2313304212285125/

Kan tro krenke barn?

https://www.facebook.com/events/552775818558555/

Hvem bestemmter hva barn skal tro?

 

Les mer

Barns trosfrihet - seminar på Litterturhuset

28. mars 2019

 

 

Født Fri, Hjelpekilden og Holistisk forbund inviterer til en

       seminarrekke om barns trosfrihet.

på Litteraturhuset

Les mer

Moms på alternativ medisin – et dårlig veivalg

13. desember 2018

Arbeiderpartiet har signalisert at de ønsker å innføre moms på alternativ medisin og terapi. Det er flere grunner til at dette ikke er noen god idé. En av dem er at det blir dyrere for dem som har stor helsemessig gevinst av behandling hos kiropraktor, akupunktør eller fotterapeut.

 Les mer på Nye Meninger

Les mer

Kalender

Alternativ medisin - revidering av plattformen

26. januar 2020

Alternativ behandling og skolemedisin, et helhetlig syn på helse? Sted:   Holistisk Forbunds lokaler Møllergata 37, 5 etg   Programmet vil bestå av faglige innlegg og workshop hvor medlemmer aktivt bidrar med innspill til revidering av punktet «Alternativ medisin» i plattformen. Nåværende formulering i plattformen er: «Alternativ behandling Holistisk Forbund mener det er en menneskerett å kunne velge helsemessige behandlingstilbud i tråd med eget livssyn. Vi ønsker full aksept av alternative vitenskaper og behandlingsformer, og at mennesket som helhet må få økt fokus. Holistisk Forbund ser det derfor som nødvendig at alternativ medisin og skolemedisin gis lik status, og at det stimuleres til økt dialog og samarbeid mellom disse grenene for best mulig å imøtekomme enkeltmenneskers behov.»

Økologi - revidering av Pattformen

25. januar 2020

Holistisk Forbund skal revidere punktene «økologi» og «alternativ behandling» i plattformen.   Velkommen til arbeidsseminar for medlemmer! Er økologi svaret på klimakrise og tap av biologisk mangfold? Programmet vil bestå av faglige innlegg og workshop hvor medlemmer aktivt bidrar med innspill til revidering av punktet «Økologi» i plattformen. Oppdatert program legges ut i januar 2020. Nåværende formulering i plattformen er: «Økologi Holisme og helhetstenkning innebærer også en erkjennelse av vårt ansvar for den kloden vi er en del av. Vi ønsker derfor å bidra til en mer helhetlig livsstil. Holistisk Forbund vil derfor støtte et etisk dyrehold, det økologiske landbruket og en bedre tilgang til økologisk mat og andre helsekostprodukter. Holistisk Forbund vil også arbeide for bruk av miljøvennlig energi og økologiske byggemetoder.» Se mer om arrangementet på Facebook