fbpx

helhet + toleranse

Det levende univers

Er universet virkelig som Platon beskrevet – ‘et eneste levende vesen’ som inneholder alle levende vesener i seg selv? Å se universet som en superorganisme med gjennomsyrende aktivitet er ikke ny. Dette var menneskehetens grunnleggende forståelse for titusenvis av år, til den gradvis ble erstattet av verdenssynet med vitenskapelig materialisme for omtrent 300 år siden. Siden da har det vitenskapelige samfunn hatt et enda kraftigere verktøy for å utforske virkeligheten og har oppdaget et univers av forbløffende dybde og subtilitet. I sin tur blir den gamle intuisjonen til et levende univers nå revurdert ferskt, ettersom vitenskapen kutter vekk overtro for å avsløre kosmos som et sted for uventet undring, dybde og raffinement. Her er seks viktige attributter som kommer fra vitenskap og kosmologi som peker mot et levende univers:

 

1.En samlet helhet: I de siste flere tiårene har vitenskapelige eksperimenter gjentatte ganger bekreftet «ikke-lokalitet» og funnet at universet er et dypt enhetlig system på kvante nivået som kommuniserer med seg selv umiddelbart, over umulig store avstander. For å illustrere, ved lysets hastighet, tar det mer enn åtte minutter for et foton å reise fra solen til jorden og mer enn 14 milliarder år for å reise over vårt synlige univers. Likevel demonstrerer kvantefysikk disse ufattelig store avstandene som krysses og transcenderes, øyeblikkelig, i kvanteverdenen. Vitenskapen ser ikke lenger universet som en frakoblet samling av planeter, stjerner og fragmenter av materie. I stedet er universet fullt forent og forbundet med seg selv i hvert øyeblikk. I ordene fra fysiker David Bohm er universet ‘en uendret helhet i flytende bevegelse.’

 

2. Tomt rom er ikke tomt: I århundrer syntes forskere at tomt rom var «tomt.» Nylig har forskere oppdaget at en ekstraordinær mengde bakgrunnsenergi gjennomsyrer universet! Denne usynlige energien står for estimert 96 prosent av det kjente universet. I sin tur utgjør alle synlige atomer, mennesker, planeter, stjerner og galakser bare 4 prosent av det totale universet. Det er kjent at to typer usynlig energi eksisterer: mørk materie (en kontraktiv kraft) står for om lag 23 prosent av det usynlige universet, og mørk energi (en ekspansiv kraft) står for omtrent 73 prosent av universet. Vi er nedsenket i et stort hav av stort sett usynlige, subtile, men forbausende kraftige energier, med en rekke kapasiteter som vi bare begynner å oppdage og forstå.

 

3. Et samspillende univers: I hvert eneste øyeblikk oppstår hele universet friskt som en enestående orkestrasjon av kosmisk uttrykk. Det er en stor symfoni hvor vi alle er spillere, et eneste kreativt uttrykk som oppstår friskt hvert eneste øyeblikk – et Uni-vers. Mens et utviklende univers gir en imponerende fortelling om «horisontal» utfoldelse over tid, legger innsikten om et fremvoksende univers til den «vertikale» dimensjonen hos universet som kontinuerlig oppstår i tid. Til tross for den ytre åpenbaringen av soliditet og stabilitet er universet et helt dynamisk system. Ingenting varer. Alt er flyt. Med kosmologens Brian Swimmes ord «Universet kommer ut av en næringsrik avgrunn ikke bare fjorten milliarder år siden, men i hvert øyeblikk.»

 

4. Bevissthet i enhver skala: Forskere finner bevis for bevissthet eller en evne til å lagre kunnskap gjennom hele universet. Fra atomnivå til galaktisk skala er en selvorganiserende sentreringskapasitet på jobb som passer for hver skala. I sin tur peker kapasiteten til å sentrere selvorganisasjon til tilstedeværelsen av et visst bevisbevissthetsnivå. Fysikeren og kosmologen Freeman Dyson sier følgende om atomnivået: «Det ser ut til at sinnet, som manifestert gjennom evnen til å ta valg, i viss grad er naturlig for hver elektron.» Dette betyr ikke at et atom har den samme bevissthet som et menneske, men snarere at et atom har en refleksjonskapasitet som er passende for dens form og funksjon. Max Planck, som utviklet kvantteorien, uttalte: «Jeg betrakter bevisstheten som fundamental. Jeg betrakter saken som avledet fra bevisstheten. Vi kan ikke komme  bak bevisstheten. Alt vi snakker om, alt vi anser som eksisterende, postulerer bevissthet. » En bevissthetsøkologi gjennomsyrer universet.

5. Frihet på grunnplanet: Kvantfysikk beskriver virkeligheten når det gjelder sannsynligheter, ikke sikkerheter. Dette betyr at usikkerhet og frihet er bygget inn i selve grunnlaget for eksistensen. Ingen individuell del av kosmos bestemmer hele funksjonen; Alt sammen er forbundet med alt annet, og vever kosmos til et stort interaksjonssystem. I sin tur er det holdbarheten hos sammenhenger mellom alle delene som bestemmer tilstanden til den kontinuerlig nye helheten. Vi har derfor stor frihet til å handle innenfor de grenser som er etablert av det større livets vev.

 

6. Å kunne reprodusere seg selv: En vital kapasitet for ethvert levende system er evnen til å reprodusere seg selv. En utbredt tanke innenfor kosmologi er at vårt univers kan reprodusere seg selv gjennom svarte hulls funksjon, noe som representerer frøene som et nytt univers kan blomstre og vokse fra. Fysikeren John Gribbin skriver, «I stedet for et svart hull som representerer en enveisreise til ingensteds, tror mange forskere nå at det er en enveis reise til et sted – til et nytt utvidende univers i sitt eget sett med dimensjoner.» Gitt Tilstedeværelsen av milliarder sorte hull i vårt univers, så kan det være utallige andre kosmiske systemer som kontinuerlig blir født av «spirene» fra vårt univers gjennom fødselskanalen hos svarte hull. Gribbin skriver at universene ikke bare er i live; De utvikler seg også som andre levende systemer: «Universer som er» vellykkede «er de som skaper mest avkom.»  Ideen om at det har vært utallige univers som utvikler seg gjennom tiden, er ikke nytt. En forløper kan bli funnet i år 1779 da David Hume skrev: «Mange verdener kan ha blitt «prøvet og feilet» gjennom en evighet, dette systemet ble slått ut; mye arbeidstid gikk tapt, mange fruktløse prøvelser gjort; og en langsom, men fortsatt forbedring ble gjennomført i uendelige aldre i verdensåndens kunst. «

 

Når vi legger disse egenskapene sammen, kommer et klarere bilde av vårt bemerkelsesverdige univers i fokus. Som et foreløpig paradigme synes den mest meningsfulle beskrivelsen av vårt univers å være et levende, kosmisk hologram – en enhetlig superorganisme som kontinuerlig regenereres i hvert øyeblikk.

Les den engelske teksten her!

Del på sosiale medier

Nyheter & uttalelser

Landsmøte 2021

23. februar 2021

Vi anonserer at årets Landsmøte

er 24. april kl 11-16.

 

Vel møtt på Zoom!

Info legges ut på egen side

https://www.holistisk-forbund.no/landsmote-2021

Høringsvar om Mva på alternativ behandling

29. juli 2020

Holistisk Forbund har levert høringssvar på

forslaget om merverdiavgiftsplikt på alternativ behandling, og kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling

 

Les mer

Master i Lederskap, etikk og samtalepraksis -nye fag

11. desember 2019

Det nye masterprogrammet i ledelse, etikk og samtalepraksis ved Det teologiske fakultet ved UiO er historisk. Det er ikke en religionsutdanning, men et studium som blant annet tar sikte på å utstyre religions- og livssynsledere fra alle tradisjoner med den nødvendige kompetansen til å betjene behovene til ulike samfunnsinstitusjoner innenfor kriminalomsorg-, helse- og forsvarssektoren.

Bevilgningene til programmet kommer fra Stortinget, og det er regjeringen som har bestemt at Universitetet i Oslo skal tilby en slik utdanning.

Enkeltemner Teologisk Fakultet våren 2020 – frist 15. desember

Søknadsfrist for å ta enkeltemner på TF våren 2020 er 15. desember! Emnene på  masterstudiet "LES" = Ledelse, etikk og samtalepraksis, er samlingsbasert og fleksible å ta for tilreisende og i kombinasjon med jobb. Dette har STL arbeidet i mange år for å få på plass. 

Tilbudet må imidlertid benyttes om vi skal få beholde det. Derfor oppmuntrer vi STLs medlemmer, religiøse ledere, lokale dialoggrupper og tros- og livsssynsengasjerte til å melde seg på emner som passer for dem. Det er fullt mulig å ta enkeltemner, og ikke ta hele masterprogrammet.

 

Emnene våren 2020: https://www.tf.uio.no/studier/evu/vaaren-2020.html

·         Buddhistisk omsorgspraksis (på engelsk)

·         Islamsk omsorgsarbeid

·         Filosofiske, etiske og eksistensielle dialoger

 

Der er også mulig å ta enkeltemner i Teologiske islamstudier: https://www.tf.uio.no/studier/teologiske-islamstudier/

 

Ekstreme holdninger

1. oktober 2019

Terroren har igjen rammet Oslo. Det er trist. Pga våkne og handlingskraftige personer i moskeen endte det denne gang uten voldsutøvelse.
Regjeringen Solberg gikk tidlig ut med handlingsprogram mot ekstremisme. Dette har ledd til en sterk bevissthet i det norske samfunnet om at ekstreme holdninger kan lede til aggresjon og eventuelt vold.
Samarbeidsrådet for tros og livssyn har mange avdelinger rundt ikring i Norge. Her har man hatt diverse dialogmøter for å skape en forståelse over religionsgrensene. Som medlem av STL nasjonalt vet jeg at disse samtalene nytter. Det skjer en økende forståelse for andres tro, andres måter å se på livet, og andres forhold til ritualer og seremonier. Vi er på god vei.
Allikevel så finnes det en motstand «mot de andre». Denne motstanden kommer synlig til uttrykk i sosiale medier og på gater og torg. På tross av en alt større forståelse for «det sekulære samfunnet» og for «livssynssamfunnet» så finnes det motsetninger. Disse motsetningene stammer gjerne fra et problem med å akseptere «de andre», eller kanskje andres måte å være på. Mao så dreier seg dette om en frykt for det fremmede. Hvordan denne frykten kan forvandle seg til ekstreme holdninger er vanskelige å si. Ingen har nok svaret på dette.
Motpolen er i hvert fall det å akseptere. Å akseptere forskjellene, å akseptere ulike menneskers trosutøvelse, å akseptere at andre troende kan velge å gjøre ting på en annen måte. Det er selve aksepten som disse individene har problemer med. Det å akseptere krever jo en liten innsats, man må prøve å se ting på en annen eller en ny måte. Hvis et individ er helt skrapet, dvs ikke har noen som helst form for overskudd så får de ikke heller til å akseptere.
Vi trenger ikke å forstå ekstreme holdninger og ekstreme mennesker. Kun konstatere at de finnes, og at et menneske har nådd frem til disse holdningene. Samtidig kan vi komme til å innse at hvis dette mennesket hadde hatt litt mer overskudd så hadde han eller hun kanskje kostet på seg det å akseptere forskjellene. Han eller hun hadde kanskje innsett at det er urimelig å fordømme en hel gruppe eller en hel tro ut fra de forstillingene man har.
Ekstreme holdninger finnes i det norske samfunn. For noen mennesker dreier seg dette om meninger og standpunkter de har kommet frem til selv. Holdninger de har valgt å ha. For andre så kan det hende at de har oppstått gjennom en gruppe eller gjennom et forum hvor lignende holdninger er tilstede. Gruppepåvirkning er en betydelsesfull faktor for å forandre et individs verdensbilde. Men uansett det er et individ som har bestemt seg for disse holdningene og det synes sjelden utenpå.
Religionsdialog er medisinen for å motvirke ekstreme holdninger. Norge er utrolig dyktig på å ha inkluderende holdninger, gode samtaler, og markeringer for alle typer av trosretninger. Vi gjør med andre ord det vi trenger for å skape en god dialog. Kanskje at vi kunne ha vært bedre på noen områder.
Det er viktig å huske på det psykologiske aspekt når holdningene blir så sterke at de skader andre enten verbalt eller fysisk. Det er som oftest en person som ikke har det bra som reagerer med aggresjon og ekstreme uttrykk. Men jeg mener ikke at man skal forstå utøveren, men derimot prøve å ha en forståelse for at dette er et menneske som kanskje har behov for hjelp.
Det ser ikke ut som om problemet med ekstreme holdninger kommer til å minske i vårt land eller ellers i verden. Holistisk Forbund ønsker dialog med ulike aktører for å skape en større forståelse og kanskje minske trykket som noen mennesker opplever. Vi stiller oss også bak Dialogplakaten til Samarbeidsrådet for tros og livssyn.

Barns trosfrihet

24. april 2019

Samfunnsdebatt på Litteraturhuset.

Holistisk forbund ønsker sammen med Hjelpekilden og stiftelsen Født Fri å invitere til en viktig samfunnsdebatt om barns trosfrihet på Litteraturhuset 28. mars, 4. april og 11. april. På de tre kveldene vil vi se nærmere på det menneskerettslige perspektivet, «Hvem eier barnets tro og tanker?», det psykologiske perspektivet, «Kan tro krenke barn?» og det teologiske perspektivet, «Hvem bestemmer hva barn skal tro?» Deltagere til innlegg og paneldebatt kommer fa Redd Barna, Unicef, Modum Bad, i tillegg til forskere, samfunnsdebattanter og forfattere.

Event på facebook:

Hvem eier barnets tro og tanker?

https://www.facebook.com/events/2313304212285125/

Kan tro krenke barn?

https://www.facebook.com/events/552775818558555/

Hvem bestemmter hva barn skal tro?

 

Les mer

Kalender