fbpx

helhet + toleranse

Milleniumsmålene Holistisk Pedagogikk

10 grunnleggende prinsipp for holistisk pedagogikk er utviklet av The Global Alliance for Transforming Education (GATE). Deres visjon for utdanning kalles for Education 2000: A Holistic Perspective, de kan oppsummeres slik:

 

1. Å utdanne for menneskelig utvikling.

Barnets utvikling som individ er selve hensikten med utdanning. For barnet bør lærdom involvere utviklingen av en dyp og rik forbindelse med seg selv, med familien, med lokalmiljøets innbyggere, med det globale samfunnet, med planeten vi bor på, og med kosmos. Vi må nære sunne individer for å bygge et sunt samfunn. Det er derfor viktig at skolen gir barna god selvinnsikt og at den bygger opp under emosjonell helse og fremmer demokratiske verdier. Utdanningen vil fremholde kjerneverdier som harmoni, fred, samarbeid, samfunnsbygging, ærlighet, rettferdighet, likeverd, medfølelse, forståelse, og kjærlighet.

2. Å ære elevene som individer.

Hvert barn er unikt, verdifullt og særegent kreativt. Å anerkjenne eleven som sådan innebærer å åpne opp for individuelle forskjeller og oppmuntre til ulikhet, samt å fostre toleranse og respekt hos hver enkelt. Individets unikhet innbefatter både det emosjonelle, intellektuelle, fysiske og åndelige aspektet ved mennesket. På hvert av disse områdene har elevene sine egne behov og muligheter, og på hvert område har de en ubegrenset kapasitet til å lære. Vi ønsker å utvikle en skole der elevene lærer av hverandres ulikheter, verdsetter sine personlige sterke sider, og der elevene opplever at de har unike evner til å hjelpe sine medelever. Vi vil gi elevene mest mulig personlige oppgaver der hver enkelt har mulighet for å følge sin indre stemme, og gi tilbakemelding i form av personlige kommentarer.

3. Opplevelsens sentrale rolle.

Utdanning skal først og fremst skje gjennom erfaring. Opplæringsmateriale og bøker tilbyr et hjelpemiddel, men er ikke et substitutt for vitale menneskelige relasjoner. Elevene skal vokse og lære gjennom undersøkende tilnærminger der de får oppleve å dukke ned i den naturlige og sanne verden. Elevene skal få en forståelse av hvordan samfunnet fungerer gjennom faktisk kontakt med det økonomiske og sosiale livet i lokalmiljøet. Gjennom utdanningen skal eleven også komme i kontakt med sitt indre, ved bruk av kunstneriske uttrykk, ærlige samtaler og stille refleksjon.

4. Helhet i utdanningen.

Holistisk utdanning leder til helhet i den pedagogiske prosessen. Helhet innebærer at hver akademiske disiplin bare forsøker å gi enda et perspektiv på det rike, komplekse og integrerte fenomen som er livet. Holistisk utdanning verdsetter og benytter seg av alternative virkelighetsoppfatninger. I tillegg til at de intellektuelle og verbale aspektene i menneskelig utvikling trenger veiledning og næring, trenger også de fysiske, moralske, estetiske, kreative, – og uten å være sekterisk – åndelige aspektene, næring og veiledning. Holisme er grunnet i antagelsen om at universet er en integrert (udelelig) helhet i hvilket alt er forbundet.

5. Lærerens nye rolle.

Den holistiske læreren går inn i rollen som følge av en indre motivasjon og lengsel etter å undervise, nesten som et kall. Rollen krever at han eller hun både bruker artistisk følsomhet og vitenskapelig velfundert praksis. Det er avgjørende at læreren kultiverer personlig, indre vekst, og gir rom for sin egen kreativitet. Viktigere enn at elevene lærer mindfullness, er det at læreren utøver mindfulness, slik at han eller hun kan møte elevene fra et rolig sted, med størst mulig oppmerksomhet. Den holistiske læreren ser opplæring som en naturlig prosess og tilrettelegger for undervisningen på en organisk og naturlig utfoldende måte. Læreren trenger å bli gitt nok autonomi til å utforme et læringsmiljø som møter hver elevs behov. Læreren står ansvarlig overfor de unge menneskene som søker en meningsfull forståelse av denne verden som de en dag skal overta.

6. Frihet til å velge.

Det bør tilrettelegges for meningsfulle valgmuligheter gjennom hele læreprosessen. I et miljø preget av frihet vil læren bli genuin. Frihet til å spørre, frihet til å uttrykke seg og frihet til personlig utvikling er essensielt. Elevene bør ha en vesentlig stemme i det å bestemme pensum og måten det blir undervist på, i overensstemmelse med deres evne til å ha et slikt ansvar.

7. Utdanning for et deltakende demokrati.

Å bygge et ekte demokratisk samfunn innebærer så mye mer enn å tillate mennesker til å stemme på sine ledere – det innebærer å skille sannhet fra propaganda, og å styrke individer til å ta en aktiv rolle i saker som berører deres lokalsamfunn. For å høre stemmene fra desperate rop, og for å sette genuint humanitære behov på dagsorden, trengs en dyptgående forankring i medmenneskelige tema og en villighet til å sette seg inn i og føle på andres situasjon. Utdanningen må lære elevene å gjenkjenne de behov som binder folk sammen til lokalsamfunn, til nasjoner og til et globalt fellesskap. Denne erkjennelsen fordrer en utøvet rettferdighetssans. Selve opplæringsmiljøet må innbefatte verdier som empati, felles menneskelige behov, rettferdighet, og oppfordringen til å tenke originalt og kritisk.

8. Å utdanne for globalt medborgerskap.

Hver og en av oss, uavhengig hvorvidt vi er klar over det eller ikke, er en verdensborger. Menneskelig opplevelse er mye bredere enn en enkelt kulturs verdier og tenkemåte. I den fremvoksende globale kulturen får vi kontakt med flere ulike tankesett enn noensinne. Utdanning kan nære og applaudere de storslåtte variasjonene i vår eksistens som mennesker, og åpne opp for det fremdeles ubrukte potensialet i alle skapninger. Skolen kan fremheve de rike gavene som blir gitt menneskeheten fra alle etnisiteter og kulturer, blant annet gjennom å huske, ære og feire kulturarv, tradisjoner, og seremonier fra alle menneskegrupper, og fremvise et verdensbilde uten etniske og kulturelle barrierer. Global utdanning er basert på en økologisk tilnærming som vektlegger den gjensidige avhengigheten mellom natur, menneskelig liv, og kultur. Global utdanning muliggjør bevisstheten om individets rolle i den globale økologien, noe som inkluderer den menneskelige familie og alle andre systemer på jorden og i universet. Et mål for global utdanning er å åpne våre sinn. Global utdanning minner oss om at all utdanning og menneskelig aktivitet trenger å være basert på de samme prinsipper som styrer det økologiske system.

9. Å utdanne for forståelsen av økologi.

Utdanning trenger å stamme fra en dyp respekt for livet i alle dets former. Vi trenger å gjenreise en fruktbar relasjon mellom mennesket og den naturlige verden. Dette ligger i kjernen av holistisk pedagogikk. Våre barn trenger en sunn og god planet som de kan leve, lære og vokse på. De trenger rent vann, luft og solskinn, en fruktbar jord og alle andre levende organismer som jordens økosystem inneholder. En syk planet kan ikke oppfostre sunne barn. Forståelse av jorden inkluderer en bevissthet om forbindelser mellom system, sammenhengen mellom en personlig og planetens velvære, og også en innsikt i menneskets rolle, og ansvar og påvirkningskraft i naturen.

10. Åndelighet og utdanning.

Åndelig opplevelse og utvikling blir manifestert som en dyp forbindelse tilmed seg selv, og andre og naturen, en opplevelse av mening og hensikt i det daglige liv og en opplevelse av helhet og de forbindelseslinjer som finnes. Den viktigste, og mest verdifulle delen hos et menneske er dets indre subjektive liv – selvet eller sjelen. Fraværet av den åndelige dimensjon kan være en vesentlig faktor i selvdestruktiv atferd. En av utdanningens funksjoner er å hjelpe individer å bli mer bevisst på forbindelsen mellom alt liv. Det jeg gjør mot andre gjør jeg mot meg selv.

Del på sosiale medier

Nyheter & uttalelser

Landsmøte 2021

23. februar 2021

Vi anonserer at årets Landsmøte

er 24. april kl 11-16.

 

Vel møtt på Zoom!

Info legges ut på egen side

https://www.holistisk-forbund.no/landsmote-2021

Høringsvar om Mva på alternativ behandling

29. juli 2020

Holistisk Forbund har levert høringssvar på

forslaget om merverdiavgiftsplikt på alternativ behandling, og kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling

 

Les mer

Master i Lederskap, etikk og samtalepraksis -nye fag

11. desember 2019

Det nye masterprogrammet i ledelse, etikk og samtalepraksis ved Det teologiske fakultet ved UiO er historisk. Det er ikke en religionsutdanning, men et studium som blant annet tar sikte på å utstyre religions- og livssynsledere fra alle tradisjoner med den nødvendige kompetansen til å betjene behovene til ulike samfunnsinstitusjoner innenfor kriminalomsorg-, helse- og forsvarssektoren.

Bevilgningene til programmet kommer fra Stortinget, og det er regjeringen som har bestemt at Universitetet i Oslo skal tilby en slik utdanning.

Enkeltemner Teologisk Fakultet våren 2020 – frist 15. desember

Søknadsfrist for å ta enkeltemner på TF våren 2020 er 15. desember! Emnene på  masterstudiet "LES" = Ledelse, etikk og samtalepraksis, er samlingsbasert og fleksible å ta for tilreisende og i kombinasjon med jobb. Dette har STL arbeidet i mange år for å få på plass. 

Tilbudet må imidlertid benyttes om vi skal få beholde det. Derfor oppmuntrer vi STLs medlemmer, religiøse ledere, lokale dialoggrupper og tros- og livsssynsengasjerte til å melde seg på emner som passer for dem. Det er fullt mulig å ta enkeltemner, og ikke ta hele masterprogrammet.

 

Emnene våren 2020: https://www.tf.uio.no/studier/evu/vaaren-2020.html

·         Buddhistisk omsorgspraksis (på engelsk)

·         Islamsk omsorgsarbeid

·         Filosofiske, etiske og eksistensielle dialoger

 

Der er også mulig å ta enkeltemner i Teologiske islamstudier: https://www.tf.uio.no/studier/teologiske-islamstudier/

 

Ekstreme holdninger

1. oktober 2019

Terroren har igjen rammet Oslo. Det er trist. Pga våkne og handlingskraftige personer i moskeen endte det denne gang uten voldsutøvelse.
Regjeringen Solberg gikk tidlig ut med handlingsprogram mot ekstremisme. Dette har ledd til en sterk bevissthet i det norske samfunnet om at ekstreme holdninger kan lede til aggresjon og eventuelt vold.
Samarbeidsrådet for tros og livssyn har mange avdelinger rundt ikring i Norge. Her har man hatt diverse dialogmøter for å skape en forståelse over religionsgrensene. Som medlem av STL nasjonalt vet jeg at disse samtalene nytter. Det skjer en økende forståelse for andres tro, andres måter å se på livet, og andres forhold til ritualer og seremonier. Vi er på god vei.
Allikevel så finnes det en motstand «mot de andre». Denne motstanden kommer synlig til uttrykk i sosiale medier og på gater og torg. På tross av en alt større forståelse for «det sekulære samfunnet» og for «livssynssamfunnet» så finnes det motsetninger. Disse motsetningene stammer gjerne fra et problem med å akseptere «de andre», eller kanskje andres måte å være på. Mao så dreier seg dette om en frykt for det fremmede. Hvordan denne frykten kan forvandle seg til ekstreme holdninger er vanskelige å si. Ingen har nok svaret på dette.
Motpolen er i hvert fall det å akseptere. Å akseptere forskjellene, å akseptere ulike menneskers trosutøvelse, å akseptere at andre troende kan velge å gjøre ting på en annen måte. Det er selve aksepten som disse individene har problemer med. Det å akseptere krever jo en liten innsats, man må prøve å se ting på en annen eller en ny måte. Hvis et individ er helt skrapet, dvs ikke har noen som helst form for overskudd så får de ikke heller til å akseptere.
Vi trenger ikke å forstå ekstreme holdninger og ekstreme mennesker. Kun konstatere at de finnes, og at et menneske har nådd frem til disse holdningene. Samtidig kan vi komme til å innse at hvis dette mennesket hadde hatt litt mer overskudd så hadde han eller hun kanskje kostet på seg det å akseptere forskjellene. Han eller hun hadde kanskje innsett at det er urimelig å fordømme en hel gruppe eller en hel tro ut fra de forstillingene man har.
Ekstreme holdninger finnes i det norske samfunn. For noen mennesker dreier seg dette om meninger og standpunkter de har kommet frem til selv. Holdninger de har valgt å ha. For andre så kan det hende at de har oppstått gjennom en gruppe eller gjennom et forum hvor lignende holdninger er tilstede. Gruppepåvirkning er en betydelsesfull faktor for å forandre et individs verdensbilde. Men uansett det er et individ som har bestemt seg for disse holdningene og det synes sjelden utenpå.
Religionsdialog er medisinen for å motvirke ekstreme holdninger. Norge er utrolig dyktig på å ha inkluderende holdninger, gode samtaler, og markeringer for alle typer av trosretninger. Vi gjør med andre ord det vi trenger for å skape en god dialog. Kanskje at vi kunne ha vært bedre på noen områder.
Det er viktig å huske på det psykologiske aspekt når holdningene blir så sterke at de skader andre enten verbalt eller fysisk. Det er som oftest en person som ikke har det bra som reagerer med aggresjon og ekstreme uttrykk. Men jeg mener ikke at man skal forstå utøveren, men derimot prøve å ha en forståelse for at dette er et menneske som kanskje har behov for hjelp.
Det ser ikke ut som om problemet med ekstreme holdninger kommer til å minske i vårt land eller ellers i verden. Holistisk Forbund ønsker dialog med ulike aktører for å skape en større forståelse og kanskje minske trykket som noen mennesker opplever. Vi stiller oss også bak Dialogplakaten til Samarbeidsrådet for tros og livssyn.

Barns trosfrihet

24. april 2019

Samfunnsdebatt på Litteraturhuset.

Holistisk forbund ønsker sammen med Hjelpekilden og stiftelsen Født Fri å invitere til en viktig samfunnsdebatt om barns trosfrihet på Litteraturhuset 28. mars, 4. april og 11. april. På de tre kveldene vil vi se nærmere på det menneskerettslige perspektivet, «Hvem eier barnets tro og tanker?», det psykologiske perspektivet, «Kan tro krenke barn?» og det teologiske perspektivet, «Hvem bestemmer hva barn skal tro?» Deltagere til innlegg og paneldebatt kommer fa Redd Barna, Unicef, Modum Bad, i tillegg til forskere, samfunnsdebattanter og forfattere.

Event på facebook:

Hvem eier barnets tro og tanker?

https://www.facebook.com/events/2313304212285125/

Kan tro krenke barn?

https://www.facebook.com/events/552775818558555/

Hvem bestemmter hva barn skal tro?

 

Les mer

Kalender