fbpx

helhet + toleranse

Øko spiritualitet

Øko-åndelighet: mot en verdibasert økonomisk struktur

Bedriftsvisjoner om bærekraft fokuserer på materiell velstand – men ledere må respektere sjelen så vel som jorda
Siden vår verden snubler på randen av et økologisk sammenbrudd, mot en «tipping point» av irreversibel klimaendring, så har bærekraft blitt et viktig spørsmål. Men for å vurdere spørsmålet om bærekraft, er det viktig å begynne med spørsmålet: hvem eller hva er det som skal bæres opp?
Innebærer bærekraft en vedvarende økonomisk vekst og et miljø som er i stand til å opprettholde et status quo med våre energiintensive, forbrukerstyrte behov? Eller refererer bærekraft til hele økosystemet, en sammenkoblet livsvev med sitt enorme og rike mangfold av arter? Hva er forholdet mellom bærekraft og økonomi?

Hva slags verden vil vi opprettholde?
Det første bildet av bærekraft gir økonomiske modeller for vekst og energieffektivitet, ofte med tilhørende «grønne» ideer, som grønn teknologi eller grønn energi, for å hjelpe vår sivilisasjon til å utvikle seg. Dette er bedriftens image av bærekraft, orientert nesten utelukkende mot vår menneskelige fremgang, med bilder av vårt materielle fremskritt og som ser på miljøet som en støtte. Dette kalles noen ganger for «overflateøkologi».

Det andre bildet av bærekraft er ofte referert til som «dyp økologi», og det betrakter økosystemet som en levende mekanisme hvorav menneskeheten bare er en del. I dette komplekse nettsamfunnet er alle arter avhengige av hverandre, og det er dette organiske mønsteret som må opprettholdes.
Ingen del kan betraktes som skilt fra helheten, og tanken om at miljøet bare er her for å støtte oss og vår velstand er et forfalsket bilde på ekte miljøbevissthet.
Deep ecology fastholder at ideen om endeløs økonomisk vekst er uholdbar, og at «buisness as usal» kommer til å ødelegge verdens skjønnhet og mangfold. Det kreves nye økonomiske modeller, som respekterer og støtter økosystemet som vi er en del av.

Den åndelige dimensjonen
Og det finnes en annen, dypere dimensjon til bærekraft, som er så grunnleggende men som nå nesten er glemt. Thomas Berry, en prest av passjonist orden og en av de ledende stemmene innenfor «øko-spiritualitet», sa: «Det er nå kun et eneste problem for oss: overlevelse. Ikke kun fysisk overlevelse, men overlevelse i en verd som blomstrer, overlevelse i en levende verden, hvor fiolene blomstrer om våren, hvor stjernene lyser ned i alt deres mysterium, overlevelse i en verden av betydning. »
Berry foreslo at det finnes en åndelig dimensjon i vår nåværende økologiske krise. Det er lenge blitt forstått av urfolk at vårt forhold til jorden er åndelig så vel som fysisk opprettholdende. For urfolk er dette ofte inkludert i deres livsstil og uttrykt gjennom deres ritualer og bønner.
I vår vestlige kultur kan vi fornemme denne åndelige næringen i skjønnhet, i fred eller i en følelse av undring som naturen gir oss. Dette hører til livskvaliteten, som sjelden blir verdsatt av våre kun økonomiske bilder av fremgang. Og likevel er vi opprettholdt på måter vi ikke lett kan måle. Satish Kumar sier: «Den moderne miljøbevegelsen følger i hovedsak en bane for empirisk vitenskap, rasjonell tenkning, datainnsamling og ekstern handling. Dette er bra så langt det går, men det går ikke langt nok. Vi bør ivareta omsorg for sjelen som en del av vår omsorg for planeten. »

Å være koblet fra
Hvis vi går til roten av den nåværende økologiske krisen, finner vi en tilstand av frakobling. Vi opptrer skremmende frakoblet fra reell bevissthet om effekten av vår materialistiske kultur og på selve det økosystemet som støtter oss. Utfordringen er å utvikle en verdibasert økonomisk struktur, som ikke bare er opptatt av vårt materielle velvære, men som omfatter hele mennesket – kropp og ånd – så vel som det rike biologiske mangfoldet på jorden.
Ideen om en verdibasert økonomisk struktur er langt mer realistisk enn mange av våre nåværende forretningsmodeller, som er kortsiktige i det ytterste. For å sitere Charles Eisenstein i «Sacred Economy»: «Når vi må betale den sanne prisen for uttømmingen av naturens ressurser, vil materialer bli mer verdifulle for oss, og økonomisk logikk vil styrke og ikke motsette seg hjertets ønske om å behandle verden med ærbødighet, og når vi mottar naturens gaver, bruker vi dem godt. »
Vi må utforske måter som bedrifter kan betjene menneskeheten i sin dypeste forstand, i stedet for å skape en åndsfattigdom og en økologisk ødemark – vi må utvikle bevissthet om at maten vi spiser og klærne vi bruker, er den energien vi bruker, ikke bare varer som skal konsumeres, men en del av det levende stoffet hos en hellig jord. Deretter kan vi skape et ekte forhold til vårt miljø.
Denne bevissthetsfordypingen kan virke idealistisk og upraktisk, men bare noen få tiår siden ble økologisk jordbruk, som respekterer jordens velvære, ansett som uøkonomisk og idealistisk. Nå er det anerkjent som både miljømessig og økonomisk bærekraftig.
Det neste trinnet er å koble tilbake til en livsstil som respekterer og inkluderer sjelen så vel som jorda, og oppfordrer verdibaserte bedrifter til å respektere både individet og miljøet. Hvis vi forstår viktigheten av disse verdiene, og hvor sentrale de er i forhold til den verden som vi ønsker å gi videre til våre barn og barnebarn, kommer vi til å finne nye måter som bedrifter kan støtte disse svært menneskelige behov, og skape en økonomisk modell som ikke bare er bekymret med «overflateøkologi», men er bærekraftig for våre dypere selv og for hele økosystemet. Dette er en av våre største utfordringer.

Llewellyn Vaughan-Lee PhD er en Sufi-lærer og forfatter. Han har blitt intervjuet av Oprah Winfrey på Super Soul Sunday, og presenteres på Global Spirit Series vist på PBS. Han er redaktør for antologien, Spiritual Ecology: the Cry of the Earth.

Del på sosiale medier

Nyheter & uttalelser

HELSA FØRST! Er mva på helserettet behandling samfunns-økonomisk klokt? Litteraturhuset 24.8

6. august 2021

 

Holistisk Forbund inviterer i samarbeid med Fritt Helsevalg, Hvite Ørn og Mvafribehandling.no til innlegg og debatt omkring verdien av alternativ og komplementær behandling.  Trykk les mer for link til opptak på Youtube!

Les mer

HELSA FØRST! Pressemelding og link til Fellesaksjon for gjeninnføring av mva-unntak på alternativ behandling

3. august 2021

Utøver- og brukerorganisasjoner krever gjeninnføring av mva-unntak på alternativ behandling. Påslaget på 25 % mva på alternativ og komplementær behandling, som ble innført fra 1. januar i år har medført at mange ikke lenger har råd til den helsebehandlingen de trenger. En så stor prisøkning straffer de som tar ansvar for sin egen helse. De mest utsatte er unge, studenter, deltidsarbeidende, sykemeldte, lavtlønnede og uføretrygdede. Kantar helsepolitiske barometer 2021 viser til at 54% vil gå sjeldnere til behandling når prisen stiger med 25%. Færre vil oppsøke helsefremmende og forebyggende tjenester. Konsekvensene kan bli at presset på offentlige helsetjenester øker.

Les mer

Politikerne påberoper seg definisjonsmakt i forhold til om komplementær- og alternativ medisin gir befolkningen helsegevinst

19. mars 2021

Hvem er de rette til å bedømme om det oppnås helsegevinst for den enkelte som velger å benytte komplementær- og alternativ medisin (KAM)? Er det Finansdepartementet, helse- og omsorgskomitéen, eller er det brukerne som opplever at KAM gir dem økt livskvalitet og evne til å stå i arbeid? Både brukere og utøvere av KAM erfarer ofte høy grad av gir helsegevinst, bør ikke da definisjonsmakten ligge hos dem?

Les mer

Rommet må ommøbleres etter pandemien!

11. mars 2021

Interreligiøst klimanettverk Norge

 

Hva er viktig i tida som kommer etter pandemien? Klarer vi å prioritere riktig i de virkelig store etiske og politiske temaene i vår tid?

Les mer

Høringsvar om Mva på alternativ behandling

29. juli 2020

Holistisk Forbund har levert høringssvar på forslaget om merverdiavgiftsplikt på alternativ behandling, og kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling. Du kan lese det i sin helhet her.

 

Les mer

Kalender