fbpx

helhet + toleranse

Tillit til den frie tanke

 

Trykket i Aftenposten 2. januar 2011

 

Søkende

Antallet mennesker med et søkende og åndelig livssyn, uavhengig av religion, øker i Norge. Den største organisasjonen for denne gruppen er Holistisk Forbund.

 

Fyller tomrommet

Jeg var i mange år uten tilknytning til noe tros- eller livssynssamfunn. Holistisk Forbund ble svar på spørsmålet om hvor jeg skulle høre til. Forbundet er med på å fylle tomrommet mellom Human-Etisk Forbund (HEF) og de religiøse organisasjonene. Jeg synes Human-Etisk Forbund er altfor skeptisk til det som naturvitenskapen ikke kan gi en forklaring på. I de religiøse samfunnene blir det ofte forventet at medlemmene retter seg etter hva som står i hellige skrifter, og etter fortolkere av disse tekstene. Dette passer dårlig med mitt ønske om å tenke selv.

 

Individuell tro

Denne kronikken gir både en objektiv og subjektiv beskrivelse av det holistiske livssynet. Den presenterer holdninger felles for alle holister – holdninger uttrykt i forbundets verdigrunnlag og formålsparagraf. Men det finnes mange temaer som ikke defineres av forbundet, som medlemmene kan ha varierende synspunkter på.

 

Holistisk Forbund skiller mellom religiøsitet og åndelighet

Religioner er trossystemer definert av dogmer og læresetninger, mens vårt åndelige livssyn inneholder få slike. Forbundet har ikke noe offisielt syn på hva åndelighet er, fordi det hverken er ønskelig eller mulig å komme frem til en definisjon mange kan enes om. Jeg skal derfor reflektere over min egen oppfatning. Ånd er blant annet synonymt med pust; jevnfør åndedrett og uttrykk som den siste utånding. Det synes å være noe som får oss til å puste, og dermed til å være et levende vesen. Dette «noe» forlater kroppen når vi dør. Jeg kaller denne usynlige livsenergien for sjelen, og tror at sjelen tar bolig i en ny menneskekropp etter en tid. Jeg tror altså på reinkarnasjon.

 

Universell kraft

Jeg tror også at det finnes en altomfattende kraft eller bevissthet i universet. Den virker på oss og gjennom oss. Mange kunstnere og healere har opp gjennom tidene sagt at deres kunstverk og behandlingsresultater ikke kun er deres fortjeneste. De har vært redskaper for noe større enn dem selv. Enkelte mennesker som mirakuløst har overlevd trafikkulykker har fortalt at de ble hjulpet på en uforklarlig måte. Dette kalles englevakt.

 

Nærdøden-opplevelser og en plutselig opplevelse av å være ett med alt rundt seg er andre eksempler på kontakt med den universelle kraften.

 

 

To virkeligheter

Holistisk forbund mener at det finnes en åndelig virkelighet som det er mulig for den menneskelige bevissthet både å erfare og også utvide sin forståelse av. Vi tror altså at denne usynlige virkeligheten eksisterer parallelt med den materielle.

 

Forbundet mener at egenopplevd, åndelig innsikt ikke behøver å stå i motsetning til forskning og rasjonell tankegang. Tvert imot – de kan utfylle hverandre. Derfor vil forbundet at for eksempel alternativmedisin skal integreres med skolemedisinen.

 

Forestillingen om en usynlig og altomfattende kraft er vanlig blant mennesker med en udogmatisk åndelig livsholdning. Noen vil sikkert mene at denne troen, og likedan troen på reinkarnasjon, er eksempler på religiøsitet. Det er jeg enig i. Hvorfor er da Holistisk Forbund registrert som et livssynssamfunn, og ikke et trossamfunn? Fordi forbundet ikke sier noe om slike forestillinger i sin formålsparagraf eller i sitt verdigrunnlag. Men jeg, som medlem, står fritt til å ha slike tanker. «Min» universelle kraft kan vel minne om den kristne Gud, men begrepet Gud er ladet med langt større dogmatisk innhold.

 

Helhet og ansvar

Holisme har som rot det greske ordet olos, som betyr hel. Holismen bygger på forståelsen av at alt i universet henger sammen. Mennesker har forbindelse seg imellom, til andre levende skapninger og til den fysiske, uorganiske verden. En holist mener at vi mennesker både har et individuelt og felles ansvar for helheten, og denne helheten er jo først og fremst vår egen planet.

 

Mange kilder til innsikt

Jeg føler behov for å ha en åpen, undersøkende holdning overfor ulike kilder for å finne svar på eksistensielle spørsmål. Så har jeg da også funnet innsikter og visdomsord i mange religioner og visdomstradisjoner. Men jeg holder det for usannsynlig at en religion eller en hellig bok beskriver den fulle og absolutte sannhet i livssynsspørsmål. Derimot tror jeg at kjernen i alle religioner er den samme.

 

Kjernen i mitt eget livssyn står rimelig klart for meg, men jeg har enkelte uavklarte spørsmål. Det er jeg komfortabel med.

 

Romslighet

Det holistiske livssynet kjennetegnes av romslighet. Selv om forbundet uttaler seg tydelig om enkelte temaer, er intensjonen først og fremst å stimulere til fordomsfri tenkning rundt åndelighet og helhetsforståelse. Medlemmene er likeverdige, og de oppfordres til å tenke selv og til å dele tanker og erfaringer.

 

Brobygging og dialog

Holistisk Forbund er den største organisasjonen som arbeider for en åpen, udogmatisk åndelighet i Norge. Jeg tror at den vil bli en viktig og verdifull bidragsyter til samfunnsdebatten i årene fremover. Vi anser det som selvfølgelig at konflikter skal løses gjennom dialog og fredelige virkemidler. Trolig er det tilliten til enkeltmenneskets frie tanke og toleransen overfor annerledestenkende som er forbundets viktigste bidrag i dagens flerkulturelle og flerreligiøse Norge.

Del på sosiale medier

Nyheter & uttalelser

Landsmøte 2021

23. februar 2021

Vi anonserer at årets Landsmøte

er 24. april kl 11-16.

 

Vel møtt på Zoom!

Info legges ut på egen side

https://www.holistisk-forbund.no/landsmote-2021

Høringsvar om Mva på alternativ behandling

29. juli 2020

Holistisk Forbund har levert høringssvar på

forslaget om merverdiavgiftsplikt på alternativ behandling, og kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling

 

Les mer

Master i Lederskap, etikk og samtalepraksis -nye fag

11. desember 2019

Det nye masterprogrammet i ledelse, etikk og samtalepraksis ved Det teologiske fakultet ved UiO er historisk. Det er ikke en religionsutdanning, men et studium som blant annet tar sikte på å utstyre religions- og livssynsledere fra alle tradisjoner med den nødvendige kompetansen til å betjene behovene til ulike samfunnsinstitusjoner innenfor kriminalomsorg-, helse- og forsvarssektoren.

Bevilgningene til programmet kommer fra Stortinget, og det er regjeringen som har bestemt at Universitetet i Oslo skal tilby en slik utdanning.

Enkeltemner Teologisk Fakultet våren 2020 – frist 15. desember

Søknadsfrist for å ta enkeltemner på TF våren 2020 er 15. desember! Emnene på  masterstudiet "LES" = Ledelse, etikk og samtalepraksis, er samlingsbasert og fleksible å ta for tilreisende og i kombinasjon med jobb. Dette har STL arbeidet i mange år for å få på plass. 

Tilbudet må imidlertid benyttes om vi skal få beholde det. Derfor oppmuntrer vi STLs medlemmer, religiøse ledere, lokale dialoggrupper og tros- og livsssynsengasjerte til å melde seg på emner som passer for dem. Det er fullt mulig å ta enkeltemner, og ikke ta hele masterprogrammet.

 

Emnene våren 2020: https://www.tf.uio.no/studier/evu/vaaren-2020.html

·         Buddhistisk omsorgspraksis (på engelsk)

·         Islamsk omsorgsarbeid

·         Filosofiske, etiske og eksistensielle dialoger

 

Der er også mulig å ta enkeltemner i Teologiske islamstudier: https://www.tf.uio.no/studier/teologiske-islamstudier/

 

Ekstreme holdninger

1. oktober 2019

Terroren har igjen rammet Oslo. Det er trist. Pga våkne og handlingskraftige personer i moskeen endte det denne gang uten voldsutøvelse.
Regjeringen Solberg gikk tidlig ut med handlingsprogram mot ekstremisme. Dette har ledd til en sterk bevissthet i det norske samfunnet om at ekstreme holdninger kan lede til aggresjon og eventuelt vold.
Samarbeidsrådet for tros og livssyn har mange avdelinger rundt ikring i Norge. Her har man hatt diverse dialogmøter for å skape en forståelse over religionsgrensene. Som medlem av STL nasjonalt vet jeg at disse samtalene nytter. Det skjer en økende forståelse for andres tro, andres måter å se på livet, og andres forhold til ritualer og seremonier. Vi er på god vei.
Allikevel så finnes det en motstand «mot de andre». Denne motstanden kommer synlig til uttrykk i sosiale medier og på gater og torg. På tross av en alt større forståelse for «det sekulære samfunnet» og for «livssynssamfunnet» så finnes det motsetninger. Disse motsetningene stammer gjerne fra et problem med å akseptere «de andre», eller kanskje andres måte å være på. Mao så dreier seg dette om en frykt for det fremmede. Hvordan denne frykten kan forvandle seg til ekstreme holdninger er vanskelige å si. Ingen har nok svaret på dette.
Motpolen er i hvert fall det å akseptere. Å akseptere forskjellene, å akseptere ulike menneskers trosutøvelse, å akseptere at andre troende kan velge å gjøre ting på en annen måte. Det er selve aksepten som disse individene har problemer med. Det å akseptere krever jo en liten innsats, man må prøve å se ting på en annen eller en ny måte. Hvis et individ er helt skrapet, dvs ikke har noen som helst form for overskudd så får de ikke heller til å akseptere.
Vi trenger ikke å forstå ekstreme holdninger og ekstreme mennesker. Kun konstatere at de finnes, og at et menneske har nådd frem til disse holdningene. Samtidig kan vi komme til å innse at hvis dette mennesket hadde hatt litt mer overskudd så hadde han eller hun kanskje kostet på seg det å akseptere forskjellene. Han eller hun hadde kanskje innsett at det er urimelig å fordømme en hel gruppe eller en hel tro ut fra de forstillingene man har.
Ekstreme holdninger finnes i det norske samfunn. For noen mennesker dreier seg dette om meninger og standpunkter de har kommet frem til selv. Holdninger de har valgt å ha. For andre så kan det hende at de har oppstått gjennom en gruppe eller gjennom et forum hvor lignende holdninger er tilstede. Gruppepåvirkning er en betydelsesfull faktor for å forandre et individs verdensbilde. Men uansett det er et individ som har bestemt seg for disse holdningene og det synes sjelden utenpå.
Religionsdialog er medisinen for å motvirke ekstreme holdninger. Norge er utrolig dyktig på å ha inkluderende holdninger, gode samtaler, og markeringer for alle typer av trosretninger. Vi gjør med andre ord det vi trenger for å skape en god dialog. Kanskje at vi kunne ha vært bedre på noen områder.
Det er viktig å huske på det psykologiske aspekt når holdningene blir så sterke at de skader andre enten verbalt eller fysisk. Det er som oftest en person som ikke har det bra som reagerer med aggresjon og ekstreme uttrykk. Men jeg mener ikke at man skal forstå utøveren, men derimot prøve å ha en forståelse for at dette er et menneske som kanskje har behov for hjelp.
Det ser ikke ut som om problemet med ekstreme holdninger kommer til å minske i vårt land eller ellers i verden. Holistisk Forbund ønsker dialog med ulike aktører for å skape en større forståelse og kanskje minske trykket som noen mennesker opplever. Vi stiller oss også bak Dialogplakaten til Samarbeidsrådet for tros og livssyn.

Barns trosfrihet

24. april 2019

Samfunnsdebatt på Litteraturhuset.

Holistisk forbund ønsker sammen med Hjelpekilden og stiftelsen Født Fri å invitere til en viktig samfunnsdebatt om barns trosfrihet på Litteraturhuset 28. mars, 4. april og 11. april. På de tre kveldene vil vi se nærmere på det menneskerettslige perspektivet, «Hvem eier barnets tro og tanker?», det psykologiske perspektivet, «Kan tro krenke barn?» og det teologiske perspektivet, «Hvem bestemmer hva barn skal tro?» Deltagere til innlegg og paneldebatt kommer fa Redd Barna, Unicef, Modum Bad, i tillegg til forskere, samfunnsdebattanter og forfattere.

Event på facebook:

Hvem eier barnets tro og tanker?

https://www.facebook.com/events/2313304212285125/

Kan tro krenke barn?

https://www.facebook.com/events/552775818558555/

Hvem bestemmter hva barn skal tro?

 

Les mer

Kalender