helhet + toleranse

Livssyn og Borgerlønn

Hvert år organiseres Globaliseringskonferansen i Oslo. Dette er en konferanse som tar opp sosiale, økonomiske og økologiske spørsmål som opptar oss alle.

Borgelønn BIEN er en organisasjon som prøver å innføre en ordning med Borgerlønn i Norge. Anja Askeland har vært primus motor i denne organisasjonen siden oppstarten i 2012. Det var også hun som inviterte til dette møte hvor flere livssyn fikk anledning til å diskutere følgende:

Nestekjærlighet i praksis – Livssyn og økonomisk fordeling

 

Møtet fant sted i Krypten, Jakobs kirke den 14 oktober. Anja Askeland var møteleder. Følgende livssynsrepresentanter var med på møtet:

Share Norge – Anne Marie Kvernevik

Holistisk Forbund – Patrik Swanström

Adventistkirken – Pastor Willy Aronsen

Buddistforbundet Gunaketu Bjørn Kjønstad

Den norske kirke Hans-Jürgen Schorre

Bahai Samfunnet – Bjørn Hubendick

Sunni Islam – Usman Mushtaq

 

Tema for møtet

Ulike livssyn har ulike perspektiv på forskjellen mellom rik og fattig og hvordan vi skal fordele våre felles ressurser. I denne samtalesirkelen vil representanter fra ulike livssynssamfunn få fem minutter til å fortelle om hvordan de oppfatter økonomisk fordeling, samt hvordan de forholder seg til borgerlønn som en global løsning på dagens problemer. Vi vil deretter åpne for dialog med alle i sirkelen.

Det viste seg at ingen av representantene hadde tatt opp Borgerlønn på prinsipielt grunnlag i respektive religion eller livssyn. Men selve saken engasjerer. Og vi presenterte alle våre ulike sider på saken i 5 minutters innlegg. Bahai samfunnet og Share Norge formidlet sine tanker i forhold til profetier om en bedre verden som de har i sine livssyn. Her fantes det mange positive fremtidsscenarier. Willy Aronsen fra Adventistforbundet formidlet mer konkrete eksempler på nestekjærlighet i praksis, og hvordan omtanken om andre mennesker er det viktigste.

Usman Mushtaq fra Sunni muslimene tok opp dette med lånebetingelser for muslimer, og at muslimer ser på dette med rente med helt andre øyne enn hva europeer gjør. Han fikk også god tilbakemelding på denne holdningen. Hans-Jürgen Schorre fortalte om flere ulike prosjekter innenfor den norske kirke som tar opp både sosiale og økologiske spørsmål både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Han har også vært med på å starte Fairtrade Norge. Bjørn Kjønstad fra buddhistforbundet formidlet buddhistiske tanker om økonomisk fordeling som han har skrevet en artikkel om….

Det var enighet om at dagens samfunn i alt større grad dreier seg om materialistiske verdier og teknologiske nyvinninger. Patrik Swanstrøm tok til orde for at tros og livssynssamfunn har mulighet til å føre inn andre begreper i samfunnsdebatten, slik som fred, nestekjærlighet og harmoni.

Fra Holistisk Forbunds innlegg

Holistisk Forbund har ingen konkret formening om hvordan den økonomiske verdensorden bør se ut og fungere.

Vi har sett på FNs forsøk å være et talerør for en mer grønn og til og med økologisk økonomi, og støtter selvfølgelig disse forsøkene på å gjøre økonomien mer bærekraftig og med et bredere sosialt fokus enn hva den har i dag.

Økonomiske tenking, og vinsttankegang er problematisk. Den leder raskt til individets rett til å gjøre som han/hun vil, og til å tjene penger. Dette står i kontrast til en holistisk tankegang som bygger opp om helhet, helhetstenking og en dypere forståelse av at alt henger sammen.

Holistisk Forbund er enig i mange av de konklusjonene som Charles Eisenstein kommer frem til i sin bok Sacred Economics, 2010. Boken beskriver økonomisk tankegang på en utmerket måte, og beskriver også en mer ideell måte å forholde seg til økonomi og penger på.

“Community and initimacy cannot come from joint consumption, but only from giving and cocreating.” “Fellesskap og nærhet kan ikke komme fra en forent konsumpsjon, uten kun fra det å gi og det å samskape.»

En utbredt forestilling i dag er at alt kan måles og veies ved hjelp av penger og en økonomisk størrelse. Penger bør ikke beskrive alle former for transaksjoner i et samfunn.

Det er ikke pengene som bygger et samfunn, det er menneskene som bor der, som samskaper, som lever og som tør å drømme drømmer som skaper et samfunn.

Store verdier som kreativitet, omsorg og kjærlighet trenger å komme tydeligere frem i samfunnsdebatten. Mennesket er ingen ting og kommer aldri til å være det.

Gjennom å vise hverandre respekt, omsorg og kjærlighet så viser vi at et individ har en stor verdi. At mennesket er betydningsfullt. Det er disse tankegangene, disse innsiktene som ofte tros og livssyn står for som trengs i den offentlige debatten.

Borgerlønn til ettertanke

Skrevet av forsker ved Rokkan senteret i Bergen Nanna Kildal, i Klassekampen 29.9.2018

«Dette innebærer at en borgerlønn neppe vil skape et samfunn som «avfeier verdien av arbeid». Snarere vil en borgerlønn bidra til å utvikle et samfunn hvor det er lettere å komme i arbeid for dem som i dag befinner seg i utkanten av arbeidsmarkedet. For en borgerlønn er betingelsesløs og kan kombineres med andre inntekter.»

«I Norge og i store deler av verden kan vi få mange arbeidstakere uten fast arbeidskontrakt, som lever på korttids og deltidskontrakter eller er selvstendig næringsdrivende; folk som lever med svekket ansettelsestrygghet og stor usikkerhet med hensyn til inntekt og livsvilkår. Dette er en situasjon som dagens velferdsstat ikke vil kunne håndtere, og som det er viktig å ha gjennomtenkt før problemene skyller inn over oss.»

Del på sosiale medier

Nyheter & uttalelser

Master i Lederskap, etikk og samtalepraksis -nye fag

11. desember 2019

Det nye masterprogrammet i ledelse, etikk og samtalepraksis ved Det teologiske fakultet ved UiO er historisk. Det er ikke en religionsutdanning, men et studium som blant annet tar sikte på å utstyre religions- og livssynsledere fra alle tradisjoner med den nødvendige kompetansen til å betjene behovene til ulike samfunnsinstitusjoner innenfor kriminalomsorg-, helse- og forsvarssektoren.

Bevilgningene til programmet kommer fra Stortinget, og det er regjeringen som har bestemt at Universitetet i Oslo skal tilby en slik utdanning.

Enkeltemner Teologisk Fakultet våren 2020 – frist 15. desember

Søknadsfrist for å ta enkeltemner på TF våren 2020 er 15. desember! Emnene på  masterstudiet "LES" = Ledelse, etikk og samtalepraksis, er samlingsbasert og fleksible å ta for tilreisende og i kombinasjon med jobb. Dette har STL arbeidet i mange år for å få på plass. 

Tilbudet må imidlertid benyttes om vi skal få beholde det. Derfor oppmuntrer vi STLs medlemmer, religiøse ledere, lokale dialoggrupper og tros- og livsssynsengasjerte til å melde seg på emner som passer for dem. Det er fullt mulig å ta enkeltemner, og ikke ta hele masterprogrammet.

 

Emnene våren 2020: https://www.tf.uio.no/studier/evu/vaaren-2020.html

·         Buddhistisk omsorgspraksis (på engelsk)

·         Islamsk omsorgsarbeid

·         Filosofiske, etiske og eksistensielle dialoger

 

Der er også mulig å ta enkeltemner i Teologiske islamstudier: https://www.tf.uio.no/studier/teologiske-islamstudier/

 

Ekstreme holdninger

1. oktober 2019

Terroren har igjen rammet Oslo. Det er trist. Pga våkne og handlingskraftige personer i moskeen endte det denne gang uten voldsutøvelse.
Regjeringen Solberg gikk tidlig ut med handlingsprogram mot ekstremisme. Dette har ledd til en sterk bevissthet i det norske samfunnet om at ekstreme holdninger kan lede til aggresjon og eventuelt vold.
Samarbeidsrådet for tros og livssyn har mange avdelinger rundt ikring i Norge. Her har man hatt diverse dialogmøter for å skape en forståelse over religionsgrensene. Som medlem av STL nasjonalt vet jeg at disse samtalene nytter. Det skjer en økende forståelse for andres tro, andres måter å se på livet, og andres forhold til ritualer og seremonier. Vi er på god vei.
Allikevel så finnes det en motstand «mot de andre». Denne motstanden kommer synlig til uttrykk i sosiale medier og på gater og torg. På tross av en alt større forståelse for «det sekulære samfunnet» og for «livssynssamfunnet» så finnes det motsetninger. Disse motsetningene stammer gjerne fra et problem med å akseptere «de andre», eller kanskje andres måte å være på. Mao så dreier seg dette om en frykt for det fremmede. Hvordan denne frykten kan forvandle seg til ekstreme holdninger er vanskelige å si. Ingen har nok svaret på dette.
Motpolen er i hvert fall det å akseptere. Å akseptere forskjellene, å akseptere ulike menneskers trosutøvelse, å akseptere at andre troende kan velge å gjøre ting på en annen måte. Det er selve aksepten som disse individene har problemer med. Det å akseptere krever jo en liten innsats, man må prøve å se ting på en annen eller en ny måte. Hvis et individ er helt skrapet, dvs ikke har noen som helst form for overskudd så får de ikke heller til å akseptere.
Vi trenger ikke å forstå ekstreme holdninger og ekstreme mennesker. Kun konstatere at de finnes, og at et menneske har nådd frem til disse holdningene. Samtidig kan vi komme til å innse at hvis dette mennesket hadde hatt litt mer overskudd så hadde han eller hun kanskje kostet på seg det å akseptere forskjellene. Han eller hun hadde kanskje innsett at det er urimelig å fordømme en hel gruppe eller en hel tro ut fra de forstillingene man har.
Ekstreme holdninger finnes i det norske samfunn. For noen mennesker dreier seg dette om meninger og standpunkter de har kommet frem til selv. Holdninger de har valgt å ha. For andre så kan det hende at de har oppstått gjennom en gruppe eller gjennom et forum hvor lignende holdninger er tilstede. Gruppepåvirkning er en betydelsesfull faktor for å forandre et individs verdensbilde. Men uansett det er et individ som har bestemt seg for disse holdningene og det synes sjelden utenpå.
Religionsdialog er medisinen for å motvirke ekstreme holdninger. Norge er utrolig dyktig på å ha inkluderende holdninger, gode samtaler, og markeringer for alle typer av trosretninger. Vi gjør med andre ord det vi trenger for å skape en god dialog. Kanskje at vi kunne ha vært bedre på noen områder.
Det er viktig å huske på det psykologiske aspekt når holdningene blir så sterke at de skader andre enten verbalt eller fysisk. Det er som oftest en person som ikke har det bra som reagerer med aggresjon og ekstreme uttrykk. Men jeg mener ikke at man skal forstå utøveren, men derimot prøve å ha en forståelse for at dette er et menneske som kanskje har behov for hjelp.
Det ser ikke ut som om problemet med ekstreme holdninger kommer til å minske i vårt land eller ellers i verden. Holistisk Forbund ønsker dialog med ulike aktører for å skape en større forståelse og kanskje minske trykket som noen mennesker opplever. Vi stiller oss også bak Dialogplakaten til Samarbeidsrådet for tros og livssyn.

Barns trosfrihet

24. april 2019

Samfunnsdebatt på Litteraturhuset.

Holistisk forbund ønsker sammen med Hjelpekilden og stiftelsen Født Fri å invitere til en viktig samfunnsdebatt om barns trosfrihet på Litteraturhuset 28. mars, 4. april og 11. april. På de tre kveldene vil vi se nærmere på det menneskerettslige perspektivet, «Hvem eier barnets tro og tanker?», det psykologiske perspektivet, «Kan tro krenke barn?» og det teologiske perspektivet, «Hvem bestemmer hva barn skal tro?» Deltagere til innlegg og paneldebatt kommer fa Redd Barna, Unicef, Modum Bad, i tillegg til forskere, samfunnsdebattanter og forfattere.

Event på facebook:

Hvem eier barnets tro og tanker?

https://www.facebook.com/events/2313304212285125/

Kan tro krenke barn?

https://www.facebook.com/events/552775818558555/

Hvem bestemmter hva barn skal tro?

 

Les mer

Barns trosfrihet - seminar på Litterturhuset

28. mars 2019

 

 

Født Fri, Hjelpekilden og Holistisk forbund inviterer til en

       seminarrekke om barns trosfrihet.

på Litteraturhuset

Les mer

Moms på alternativ medisin – et dårlig veivalg

13. desember 2018

Arbeiderpartiet har signalisert at de ønsker å innføre moms på alternativ medisin og terapi. Det er flere grunner til at dette ikke er noen god idé. En av dem er at det blir dyrere for dem som har stor helsemessig gevinst av behandling hos kiropraktor, akupunktør eller fotterapeut.

 Les mer på Nye Meninger

Les mer

Kalender