fbpx

helhet + toleranse

Artikler

Øko spiritualitet

Bedriftsvisjoner om bærekraft fokuserer på materiell velstand – men ledere må respektere sjelen så vel som jorda.

Siden vår verden snubler til randen av et økologisk sammenbrudd, mot en «tipping point» av irreversible klimaendring, så har bærekraft blitt et viktig spørsmål. Men for å vurdere spørsmålet om bærekraft, er det viktig å begynne med spørsmålet: hvem eller hva skal opprettholdes?
Betyr bærekraft en vedvarende økonomisk vekst og et miljø som er i stand til å opprettholde status quo med våre energiintensive, forbrukerstyrte behov? Eller refererer bærekraft til hele økosystemet, en sammenkoblet livsvev med sitt enorme og rike mangfold av arter? Hva er forholdet mellom bærekraft og økonomi?

Les mer

Det levende univers

 

Les mer

Om Barns trosfrihet

Innlegg på møte med kulturministeren

Holistisk forbund er opptatt av barns trosfrihet. Vi planlegger et arrangement med dette som tema til høsten og vil invitere til deltakelse på dette.

Det er mye som er bra for barn og unge med tro og livssyn. Det kan gi mening og tilhørighet, noe som er svært viktig i dagens samfunn. Men det som begrenser trosfriheten til barn ønsker vi å sette søkelyset på.

Barnekonvensjonen er den første internasjonale menneskerettskonvensjonen som gir barn en spesiell juridisk status. Den stadfester at barn har menneskerettigheter, og krav på en spesiell beskyttelse, og at alle under 18 år er barn og omfattes av den.

I 1991 ratifiserte Norge barnekonvensjonen og i 2003 ble den en del av norsk lov. Det betyr at regjering og Storting har forpliktet seg til å følge den opp.

Artikkel 14 som omhandler barns tanke-, samvittighets- og trosfrihet er spesielt viktig for oss og er vi mener den er godt formulert.

Den lyder slik:

  1. Partene skal respektere barns rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet.
  2. Partene skal respektere foreldrenes, eventuelle vergenes, rett og plikt til å veilede barnet om utøvelse av hans eller hennes rettigheter på en måte som er i samsvar med barnets gradvise utvikling.
  3. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning kan bare undergis de begrensninger som er fastsatt ved lov og som er nødvendige for å beskytte offentlig trygghet, orden, helse eller moral eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.

Det betyr at barns rettigheter skal stå sterkt i Norge. Så hvordan forholder vi oss til dette som tros og livssynssamfunn og som sentrale politikkere?

Hjelpekilden som er en organisasjon som bistår mennesker som bryter ut av lukkede miljøer, får ca. 400 henvendelser hvert år. I en workshop de holdt for ungdommer etterlyste ungdommene mer informasjon om sine rettigheter i undervisningen på skolen. Mange var ikke klar over hvilke rettigheter de hadde som barn i forhold til tanke-, tro og samvittighetsfrihet. Barn er lojale mot sine foreldre, lojaliteten sitter i ryggmargen. Uten å vite om hva de har rett til og at samfunnet har forpliktet seg til å verne om dem, er det vanskelig å sette spørsmålstegn ved det de utsettes for.  

Redd barna gjennomførte for noen år siden et prosjekt som het «Go On», der ungdom som hadde brutt ut av isolerte, religiøse trossamfunn fikk et hjelpetilbud. Prosjektet avdekket at vi i Norge hadde liten kunnskap om barn som vokser opp i denne type trossamfunn. I etterkant av prosjektet lagde de en rapport som heter «Til tross for tro» som så nærmere på hvilke rettighetsbrudd barn opplevde i isolerte trossamfunn. Rapporten satte også søkelyset på det vanskelige skjæringspunktet mellom barns selvstendige rett til trosfrihet og foreldrenes frihet til å bestemme over sine barn og deres rett og plikt til å veilede og sette grenser.

I regjeringens forslag til ny tros- og livssyns lov, så foreslås det at trossamfunn som organiserer eller oppmuntrer til oppvekstsvilkår som er klart skadelig for barn, skal nektes tilskudd. Men hva er skadelige oppvekstsvilkår? Hvem bedømmer det? Sanksjoner i form av trusler om å miste støtte er et virkemiddel som politikkere kan benytte seg av. Men det finnes også andre virkemidler.

Kan hende at vi som ledere av og representanter for disse organisasjonene, trenger mer kunnskaper om hvordan måten vi uttrykker vårt livssyn og tro påvirker våre barn. Hva som er bra og hva som faktisk er brudd på viktige rettigheter barn har. Det er lett å sette pekefinneren på det som mange mener er opplagte begrensninger, for å nevne noen så er samfunnsdebatten om bruk av hijab på små jenter og omskjæring av små guttebarn eksempler på dette. Men det kan også være andre former for innskrenkelser av barns rettigheter som ikke er like opplagt men like skadelige.

Vi som er medlemsorganisasjoner i STL har nok mange ulike og motstridende tanker rundt tema barns trosfrihet. I holistisk forbund ville vi for eksempel forby all form for pålagt handlinger ovenfor barn, slik som et inngrep i kroppen på et lite barn er. Mens vi også bør se på oss selv å finne hvor våre blindsoner er i forhold til krenkelser av barns trosfrihet.

Tørr vi å gå inn i våre egne organisasjoner for å vurdere hvordan vi utøver vår tro og livssyn? Verner vi i tilstrekkelig grad om barns rett til tanke-, tros og samvittighetsfrihet? Tørr vi å starte diskusjoner om dette internt i eget hus? Er vi villige til å skaffe oss mer kunnskap om dette og bidra i debatt og bevisstgjøring i egen organisasjon og i samfunnet?

På barns premisser!

Les mer

Kjærlighet

et kjærlig samfunn et nett av gjensidige relasjoner.

 

Alt liv henger sammen, og en smerte påført et medlem av et samfunn bør angå alle de andre personene i gruppen, enten vi snakker om lokalsamfunnet eller verdenssamfunnet. Veien til et kjærlig samfunn går gjennom ikke-vold og en måte å leve på som er rotfestet i kjærlighet. Denne kjærligheten må begynne inne i den enkelte som en aktiv kraft som forbinder oss sterkere med verden rundt oss. Kjærlighet kan forbindes til en spirituell livsførsel der ‘kjærlighet er alt, det hele og vår sanne skjebne’. Vi ser på seks ulike former av kjærlighet.

 

I kjærligheten til selvet aksepterer vi oss selv og blir venn med oss selv. Uten denne kjærligheten er det vanskelig å elske andre. En måte å få kontakt med denne kjærligheten er gjennom ‘nærværs-øvelser’ og meditasjon som kan hjelpe unge mennesker å se seg selv som en del av jordens prosess og gjøre dem mer til stede i øyeblikket.

Kjærligheten til familien er en naturlig form av kjærlighet som kommer spontant. Denne kjærlighet kan strekke seg utover familien og inkludere kjærlighet for gruppen eller ‘stammen’. Denne type kjærlighet kan vekkes i klasserommet gjennom aldersblandede grupper, og bruk av sirkel-samlinger der elevene snakker om sine følelser og lytter til hverandre med oppmerksomhet. Slik kan elevene føle større trygghet og lojalitet til å elske og bli elsket. Skolen skal føles som en familie for elevene.

Kjærlighet mellom venner binder et samfunn sammen. Slike bånd kan hjelpe elever til å jobbe sammen mot et felles mål. Prosjektarbeid kan styrke disse båndene både mellom elever og lærer.

Kjærligheten til fremmede er inspirert av de gamle grekeres forhold til gudene. Man visste aldri om en fremmed som banket på kunne være en forkledd guddom. I India hilser de hverandre med ‘Namaste’ som betyr ‘Jeg gjenkjenner det guddommelige inni deg’. Sioux-indianerne tror på sin side ikke det finnes noe som er en fremmed, fordi alle skapninger kommer fra Moder jords livmor. I holistisk utdanning søker vi en forståelse av at alle mennesker er knyttet sammen og ikke er fremmede. Gjennom internet kan elevene kommunisere med venner på andre siden av jordkloden og skape en virkelighet med færre fremmede.

Agape er kjærlighet uten forventning om belønning eller gjensidighet. Det er denne kjærligheten som etterstrebes hos læreren i en holistisk skole. Agape kan ikke bli undervist til elevene, den må komme fra lærerens sjel. Fylt av tålmodighet og respekt for eleven kan undervisning være en av de reneste uttrykk for kjærlighet.

Den siste type kjærlighet som kan rommes i begrepet eros går bortenfor det personlige. Her snakker vi om den kraften som alle de store religioner har ansett som det ytterste forenende prinsipp bak liv. Denne kjærligheten åpner døren som leder til den ultimate virkelighet. Denne kjærlighet har intet objekt, men er del av en større universell kraft.

Les mer

Milleniumsmålene Holistisk Pedagogikk

10 grunnleggende prinsipp for holistisk pedagogikk er utviklet av The Global Alliance for Transforming Education (GATE). Deres visjon for utdanning kalles for Education 2000: A Holistic Perspective, de kan oppsummeres slik:

Les mer

Tillit til den frie tanke

Holisme. Vi mennesker har et individuelt og felles ansvar for helheten. Denne helheten er først og fremst vår egen planet.

Les mer

En global etikk – utfordringen for det nye århundret

Les mer

Nyheter & uttalelser

HELSA FØRST! Er mva på helserettet behandling samfunns-økonomisk klokt? Litteraturhuset 24.8

6. august 2021

 

Holistisk Forbund inviterer i samarbeid med Fritt Helsevalg, Hvite Ørn og Mvafribehandling.no til innlegg og debatt omkring verdien av alternativ og komplementær behandling.  Trykk les mer for link til opptak på Youtube!

Les mer

HELSA FØRST! Pressemelding og link til Fellesaksjon for gjeninnføring av mva-unntak på alternativ behandling

3. august 2021

Utøver- og brukerorganisasjoner krever gjeninnføring av mva-unntak på alternativ behandling. Påslaget på 25 % mva på alternativ og komplementær behandling, som ble innført fra 1. januar i år har medført at mange ikke lenger har råd til den helsebehandlingen de trenger. En så stor prisøkning straffer de som tar ansvar for sin egen helse. De mest utsatte er unge, studenter, deltidsarbeidende, sykemeldte, lavtlønnede og uføretrygdede. Kantar helsepolitiske barometer 2021 viser til at 54% vil gå sjeldnere til behandling når prisen stiger med 25%. Færre vil oppsøke helsefremmende og forebyggende tjenester. Konsekvensene kan bli at presset på offentlige helsetjenester øker.

Les mer

Politikerne påberoper seg definisjonsmakt i forhold til om komplementær- og alternativ medisin gir befolkningen helsegevinst

19. mars 2021

Hvem er de rette til å bedømme om det oppnås helsegevinst for den enkelte som velger å benytte komplementær- og alternativ medisin (KAM)? Er det Finansdepartementet, helse- og omsorgskomitéen, eller er det brukerne som opplever at KAM gir dem økt livskvalitet og evne til å stå i arbeid? Både brukere og utøvere av KAM erfarer ofte høy grad av gir helsegevinst, bør ikke da definisjonsmakten ligge hos dem?

Les mer

Rommet må ommøbleres etter pandemien!

11. mars 2021

Interreligiøst klimanettverk Norge

 

Hva er viktig i tida som kommer etter pandemien? Klarer vi å prioritere riktig i de virkelig store etiske og politiske temaene i vår tid?

Les mer

Høringsvar om Mva på alternativ behandling

29. juli 2020

Holistisk Forbund har levert høringssvar på forslaget om merverdiavgiftsplikt på alternativ behandling, og kosmetisk kirurgi og kosmetisk behandling. Du kan lese det i sin helhet her.

 

Les mer

Kalender